Disputas: Resultatmåling i lokalforvaltningen

Åge Johnsen (36) disputerer fredag 18. februar til doktorgraden med avhandlingen Performance Measurement in Local Government: Organisational Control in Political Institutions.

16.02.2000 - Elin F. Styve

Temaet for denne organisasjonsteoretiske studien er hvordan resultatmåling blir brukt som styringsinstrument i politiske institusjoner. Resultatmåling og effektivitet i kommuner har vært studert i lang tid i den klassiske organisasjonsteori-litteraturen. I løpet av 1980- og 1990-tallet har resultatmåling i offentlig sektor igjen fått aktualitet, ikke minst gjennom reinventing government- reformene i USA og Canada, new public management reformene i Europa, Australia og New Zealand, og mer nylig i debattene om «den tredje vei» for sosialdemokratiene. Siden slutten av 1970-tallet har nyinstitusjonell teori stått sterkt som forklaringsramme i litteraturen både innen regnskap, sosiologi og statsvitenskap.

I Johnsens studie blir sentrale teorier fra økonomisk organisasjonsteori som for eksempel agent teori og public choice, holdt opp mot nyinstitusjonell teori for å forsøke å forklare hvordan resultatmåling blir brukt i styring i kommuner. En sentral hypotese er at ulike aktører bruker informasjon politisk, dvs. søker å fremme egne interesser. Datagrunnlaget i den empiriske delen av studien har bestått av innholdsanalyse av 162 kommunale årsrapporter. Dette, sammen med sekundærdata, har så blitt analysert med multippel regresjon, enkle krysstabeller, og i en enkel casestudie. Resultatene synes å gi en viss støtte til hypotesen om utstrakt politisk bruk av informasjon. Imidlertid er det grunn til å påpeke at informasjon både blir brukt instrumentelt og symbolsk, og at instrumentell bruk av informasjon i stor grad kan være forenlig både med politisk og symbolsk bruk.

I motsetning til å se på politisk bruk av informasjon som uheldig, blir det argumentert for at politisk konkurranse og politisk bruk av informasjon fra resultatmålinger kan bidra til effektivitet og omstillingsevne i offentlig sektor. Studien kan ha særlig relevans for forskere innen temaet styring i offentlig sektor, og for praktikere som jobber med resultatmåling, sammenlignbare data og forvaltningsrevisjon. En praktisk følge av funnene er at staten og kommunene bør tilstrebe beslutningsrelevans i resultatmålinger i størst mulig grad. Selv om staten krever at kommunene skal rapportere visse resultatindikatorer jevnlig til staten, bør kommunene likevel i stor grad selv få bestemme hvilke av disse indikatorene de til enhver til skal bruke i sin interne styring.

Professor Tom Colbjørnsen ved NHH har vært hovedveileder for studien. I bedømmelseskomitéen sitter professor Frode Mellemvik, Siviløkonomutdanningen i Bodø, professor Rune Sørensen, Handelshøyskolen BI og professor Björn Brorström, Göteborgs Universitet.