Brennende sjeler til kollegiet

Hvem etterlyste de brennende sjeler? Tina Stiegler og Erlend Prestgard er to av de svært mange NHH-studentene som vier både tid og energi på høyskolens og studentenes ve og vel, og nå er de klare for NHHs øverste organ: Kollegiet.

Tina er 3. års student, og har bakgrunn fra Bulle og sitter som leder i fagutvalget. Erlend var i fjor leder av NHH Aid, og sitter nå som internansvarlig i Kjernestyret.

- Jeg gleder meg veldig, sier Tina (23), etter å ha vært observatør ved siste kollegiemøte ved NHH. Etter nyttår har også hun innflytelse på høyskolens veivalg i små og store saker, som nyvalgt studentrepresentant kollegiet.
Også Erlend (21) ser frem til å ta fatt. - Endringstakten ved NHH er høy for tiden, og det skal bli gøy å få være med og bestemme på så høyt nivå, sier han.

Brunstadutvalgets planer og en kvalitetssikring og forbedring av undervisningen ved NHH er det de to er mest opptatt av akkurat nå, og påpeker at studentrepresentantene i kollegiet alltid vil være dem som sitter nærmest til å vurdere kvaliteten på forelesningene. De to tror at vektlegging av pedagogisk oppfølging og støtte til foreleserne vil gjøre NHH til et enda bedre undervisningssted.

- Hvordan tror dere at studenter flest oppfatter kollegiet?
- Ikke alle er klar over hva kollegiet er, eller bryr seg om å følge med på hva det gjør. Men studenter som fra før er aktive i studentmiljøet på en eller annen måte, tror jeg er lette å få til å interessere seg også for hvordan høyskolen styres, sier Tina.
- Jeg synes vi har en viktig oppgave i å formidle kollegiets arbeid videre i studentmiljøet, sier Erlend. Han mener også at omverdenen bør få vite om hvor dynamisk og endringsvillig NHH egentlig er.
- NHH-studenter har en høy status eksternt, og NHH blir oppfattet som en faglig solid og tung forankring. Men samtidig kan høyskolen i disse konkurransetider også bli oppfattet som vel "statlig" og kanskje mindre dynamisk enn private tilbud. Slik er det ikke, og det må vi være flinkere til å vise eksternt. NHH er på vei til å bli mer fleksibel - spesielt i forhold til faglig og organisatorisk utvikling, sier han og roser høyskolens ledelse for spennende tanker, ideer og tiltak.

- Blir dere pamper nå?
- Jeg tror ikke jeg har legning til å bli en pamp, smiler Tina. De som kjenner meg vet det. Om noen i 1. kull som ikke kjenner oss kanskje tror vi er pamper, så får det våge seg.
Erlend er enig. - De som ikke engasjerer seg i studentmiljøet vet ikke hvor mye arbeid vi legger ned i å forbedre hverdagen for studentene både faglig og sosialt. De som vet hvilken jobb det er, vet også at vi ikke automatisk er pamper fordi vi engasjerer oss, sier han.

- Hvordan vil dere jobbe som kollegierepresentanter?
- Vi vil være godt forberedt til møtene, og bruke de kanalene vi har til å lufte saker på forhånd, slik at vi vet litt om hva som er hensiktsmessige handlemåter. Vi kommer til å trenge en del veiledning i begynnelsen, og vi føler oss trygge på at ledelsen vil hjelpe oss med dette. Det samme gjelder våre dyktige forgjengere, vi har allerede fått mye nyttig informasjon fra dem.

Tina og Erlend erstatter studentene Håvard Bungum og Jannike Aase i kollegiet fra 1. januar 2000.