Helseforsker i skuddlinjen

Trond Bjørnenak har de siste par ukene fått erfare hvordan budskap om forskning kan pakkes inn og serveres svært ulikt ut fra varierende motiver, midt i den hete debatten om sykehusenes underskudd.

03.12.1999 - Elin F. Styve

Som forsker på helseøkonomi har Bjørnenak vært brukt i utallige avisartikler om den skrøpelige tilstanden i Helse-Norge for tiden. Han ser det som en interessant erfaring å få delta i den høyaktuelle debatten med sin forskning, men erkjenner at han har bråvåknet litt i forhold til medias håndtering av fakta.

- Jeg leste blant annet i en avis at jeg har "refset sykehusdidrektør Schröder", men det er ikke riktig. Jeg har aldri snakket med ham, og heller aldri nevnt ham spesifikt. Men dette er medias måte å tolke sakene og gjøre dem interessante på. Heldigvis har jeg god kontakt med mange leger og sykehusmiljøer, de vet hva jeg står for og hvordan media jobber. Derfor stikker ikke slike misforståelser så dypt, sier han.

Det Bjørnenak har forsøkt å formidle gjennom media er at han som økonom ikke er overrasket over at sykehusene nå går med underskudd, og følgelig burde heller ikke sykehusdirektører eller politikere være det. Underskuddene har nemlig forklaringer som var mulige å forutse.

- Sykehusene har økt produksjonen mye, men også utgiftene til flere leger og høye lønnstillegg har økt. Men den høye kompleksisteten ved de store sykehusene gjør at det behandles færre pasienter pr. lege nå enn tidligere. De store sykehusene får også de tyngste pasientene, men får betalt det samme pr. pasient som de mindre sykehusene. Derfor blir det svært mye dyrere å drive større sykehus, sier Bjørnenak. Han er spesielt opptatt av flaskehals-problematikken, og av betalingen for lang liggetid ved sykehusene.

- Sykehusene bør bli opptatt av å finne metoder for flaskehalsstyring, å øke gjennomstrømmingen uten at det går ut over pasientene. I dag er det mangelen på spesialsykepleiere som er den størtse flaskehalsen i sykehussektoren, og det blir ikke billig å løse det problemet. Når vi har en form for stykkprisfinansiering av pasienter er det også viktig at det blir betalt for lang liggetid, slik at sykehus med langtidsliggende pasienter får en viss kompensasjon for dette, sier Bjørnenak. I dag tas antall innleggelser, men ikke liggetiden inn i beregningene for finansieringen.

- Det er all grunn til å gjøre politikerne oppmerksomme på utviklingen vi kan forvente innen helsesektoren, og de må ta et standpunkt til om produksjonen av helsetjenester skal fortsette å øke, eller om den må bremse opp. Velger de de første må de innse at det koster penger, og at ulike fordelingsmodeller må tas i bruk.

Bjørnenak har brukt mye tid på å intervjue leger og sykehusdirektører om hverdagen ved sykehusene, og måten de jobber på. Dette har vært en viktig del av forskningen.

- Det er disse personene som generere mine hypoteser. Som forsker forsøker jeg å få frem faktabasert informasjon og la folk forholde seg til det. Det er likevel lett å bli tatt til inntekt for det ene eller andre synet, eller bli tillagt holdninger som at min forskning er en ren kritikk mot for eksempel stykkprissystemet. Men det får jeg leve med, sier Trond Bjørnenak.