Vanskelig hodejakt

NHH satser som aldri før på internasjonal rekruttering til fagmiljøet. Likevel er det ikke alltid lett å kapre de beste hodene. - Vi blir stadig mer fleksible i ansettelsesprosessen, konstaterer Kristin Reichel Teigland ved Institutt for foretaksøkonomi. Men det finnes fortsatt forbedringspotensial, særlig når det gjelder lønn og mottak.

24.10.2007 - Jens Frølich Holte

Jack Stecher mener en internasjonal fagstab utgjør forskjellen mellom en regional skole og et internasjonalt forskningsinstitutt. FOTO: Jens Frølich Holte

For fire år siden startet Institutt for foretaksøkonomi et prøveprosjekt for rekruttering av nyutdannede doktorgradsstudenter.

Dette arbeidet har blitt ført videre, og nå har NHH har lagt ut stillingsannonser på nettsteder hvor internasjonale fagfolk ferdes.

Rigid prosess
I tillegg deltar representanter fra Institutt for foretaksøkonomi på den store konferansen American Financial Associations (AFA), som denne gangen finner sted i New Orleans i januar.

Der er det duket for "speed-dating" med nettopp de kandidater som har svart på NHHs annonse. Mange har allerede meldt sin interesse.

På AFAs konferanse møter representanter fra NHH de dyktigste nyutdannede i verden med doktorgrad i finans. Mulighetene er store, men en rigid ansettelsesprosess blir ofte et hinder for internasjonal rekruttering.

- Personene som vi gir tilbud til er ettertraktet, og det gjelder å være raskt ute. Vi er en statlig institusjon. Lønn og betingelser er en utfordring, og vi hadde vært tjent med å være mer fleksible i ansettelsesprosessen, konstaterer Kristin Teigland, kontorsjef ved Institutt for foretaksøkonomi.

Før en kandidat får et endelig tilbud, må søknaden behandles av både instituttstyre og tilsettingsutvalg. Begge organ utøver fleksibilitet i prosessen, men det er en tungvint måte å jobbe på.

Godt rykte viktigst
Amerikaneren Jack Stecher meldte sin interesse for over to år siden da han kom over en stillingsannonse fra NHH på nettet. Nå er han post.doc. ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.

Han mener det blir lettere å rekruttere internasjonalt dersom skolen har et godt akademisk rykte.

- En publisering i en anerkjent journal gjør skolen mer profilert i internasjonale forskningsmiljøer. Slik havner skolen lettere på "radaren" akademikere som søker jobb, mener Stecher.

Selv fikk Stecher kjennskap til NHH gjennom Frøystein Gjesdal og hans forskning. Det er ofte "word-of-mouth"-effekten som er avgjørende, og Stecher understreker viktigheten av internasjonal rekruttering:

- En internasjonal fagstab er forskjellen mellom en regional skole og et internasjonalt forskningsinstitutt, avslutter han.

Prorektor Gunnar E. Christensen ønsker flere gode ambassadører for NHH.

Ikke bare egenrekruttering
Prorektor Gunnar E. Christensen er leder for Internasjonalt utvalg og har også ledet en arbeidsgruppe som har utredet spørsmålet om internasjonal rekruttering. Han mener at NHH tjener på et allsidig, internasjonalt fagmiljø.

At NHH nå satser på internasjonal rekruttering har to hovedårsaker.

For det første har personellbehovet økt, blant annet på grunn av overgangen til et femårig siviløkonomstudium. For det andre har det vært en del av NHHs strategi å bli mer synlig internasjonalt gjennom styrking av høyskolens internasjonale orientering.

Flere internasjonalt rekrutterte fagfolk gir også en "god sirkel".

- Hvis noen av dem velger å slutte hos oss, har de forhåpentligvis med seg et godt inntrykk av NHH. Slik blir de gode ambassadører for oss ute i verden, og rekrutteringsjobben blir lettere, forklarer Christensen.


Hard konkurranse
Christensen vedkjenner at NHH konkurrerer i et internasjonalt arbeidsmarked med et tilhørende internasjonalt lønnsnivå.

Siden NHH er en statlig høyskole er det begrenset hva man kan gjøre på denne fronten. Det er vanskelig å konkurrere med private institusjoner, men NHH har som mål å være konkurransedyktige på lønn med andre handelshøyskoler, spesielt de i Stockholm og København. Heldigvis er det mer enn lønn som kan friste potensielle kandidater.


- Ansettelsesvilkår utover lønn teller også mye. Vi har for eksempel noe mindre undervisningsplikt her hos oss enn hva tilfellet er på mange ledende skoler ute i verden, utdyper Christensen avslutningsvis.