I kronikkens tegn

NHH-forskernes skriveferdigheter ble satt på prøve da tidligere kronikkredaktør i Dagbladet, Dag Kullerud, holdt debatt- og kronikkurs 28. november.

30.11.2007 - Knut André Karlstad

Willy Rasmussen hadde skrevet en kronikk om Cubas fremtid uten Fidel Castro.

Foto: Knut André Karlstad

Det var første gang NHH arrangerte et slikt seminar, og formålet er å styrke forskningsformidlingen og høyskolens synlighet i samfunnsdebatten.

- Få frem poenget!
Med 30 års erfaring som kommentator og redaktør i NRK, Aftenposten og Dagbladet er det få som kan mer om kronikkskriving enn Dag Kullerud.

- Det er ikke noe rimelig samsvar mellom faglig kunnskap og evnen til å skrive godt norsk, sa Kullerud innledningsvis.
- Fagspråket dere bruker til daglig må brytes ned. Dere må fortelle på en annen måte. Målet er at flest mulig henger med i teksten så lenge som mulig.

Kronikkskriving er noe det sjelden undervises i, og prinsippene er ganske enkle. Allikevel virket det som om deltagerne hadde utbytte av seminaret. På forhånd hadde alle skrevet ferdig en kronikk, som ble satt under lupen.

- Dere må si til dere selv: Hva er det jeg vil ha frem? De aller fleste feiler allerede her. Det handler om evnen til å konsentrere seg intenst om det ene poenget og forløse det, var formaningen fra kateteret.

Anna B. Milford fra Institutt for samfunnsøkonomi var en av de som deltok på kurset.

Krasse tilsvar
Alle kronikkene ble gjennomgått og diskutert, før Kullerud ga hver deltager et tilsvar i form av et fiktivt og ganske krast leserbrev fra både minstepensjonister, FN-veteraner og høyesterettsadvokater. På en drøy time fikk alle i oppgave å formulere grunnstammen i en ny kronikk og svare på kritikken.

- Det var nyttig å sette seg inn i den motstanden du kan møte, og hvordan det du står for kan bli oppfattet. Du får et nytt syn på det du holder på med, forteller stipendiat Anna B. Milford. Hun var en av deltagerne på kurset.
- Jeg kommer nok til å prøve å skrive den kronikken som jeg begynte på der. Det har jeg satt meg som mål, fortsetter hun.

Verdifullt kurs
Førsteamanuensis Kenneth Fjell ser heller ikke bort ifra at kronikkproduksjonen kan øke i fremtiden. - Det har jo mye med tid å gjøre, men det er ikke umulig når man kan skrive mye mer effektivt, og ha en bedre formening om at dette kommer på trykk.

Så dette er en type kurs du kan anbefale til dine kolleger?
- Ja, absolutt. De som føler at de trenger å styrke den kunnskapen vil jeg absolutt anbefale dette. Vi har mange dyktige som skriver kronikker allerede, men de fleste har nok nytte av å delta på et slikt kurs.

Noen av deltagerne på kronikkurs: Fra venstre: Willy Rasmussen, Eivind Stensholt, Dag Kullerud, Kenneth Fjell og Lasse Ekeberg.

Foto: Knut André Karlstad

Kronikktips

* Kronikker skrives etter en stringent oppskrift: Tittel, innledning, bakgrunn, beskrivelse, drøfting og konklusjon.

* Hold avisens begrensning på antall tegn, og gjerne litt under. Dette minsker sjansene for refusering.

* Konsentrer deg om ett hovedpoeng, og unngå å skrive deg bort fra hovedproblemstillingen.

* Forklar alltid hvem, hva og hvor når du refererer til professorer, fagfolk, organisasjoner eller forkortelser.

* La gjerne andre lese gjennom, eller les høyt for deg selv. Flyter det fint er som regel språket bra.

* Kronikken er en aksjon, som tilfører et nytt poeng til samfunnsdebatten. Leserbrev og tilsvar er en reaksjon.

* Ikke send samme kronikk til flere aviser.