Med blanke ark

Foto: Knut André Karlstad

Desember måned er høytid på flere måter. I det juletresalget på parkeringsplassen setter i gang er det ikke få eksamensbesvarelser som blir produsert av mer eller mindre flittige NHH-studenter. Edle Aam og Karin Liland har travle dager som eksamensvakter.

20.12.2007 - Knut André Karlstad

Det er høysesong for eksamensvaktene, og Paraplyen tok en førjulsprat med to av de mest erfarne i gamet. Edle Aam og Karin Liland har hatt denne jobben i nesten 20 år, med fast tilholdssted i Aulaen. Paraplyen får innvilget audiens rett etter at sistemann har levert dagens besvarelse.

- Jeg har gått i arv, mor og svigermor var eksamensvakter her. Svigermor ble syk og så havnet jeg her, forteller Edle, som fikk en trang start på NHH-karrieren. Fru Wilhelmsen som styrte eksamenskontoret var nemlig en myndig dame, som ikke uten videre lot folk spasere inn på kontoret sitt for å melde seg til tjeneste.

- Jeg bodde her ute da skolen kom til Helleveien, og har vært på dans her før, forteller Karin, som er gift med Atle Liland på Teknisk avdeling.

På eksamensbenken. Karin Liland (t.v.) og Edle Aam har vært eksamensvakter på NHH i snart 20 år, med fast tilholdssted i Aulaen.

Foto: Knut André Karlstad

Slurver med kulepenner
Med 20 års erfaring er det klart man har opplevd en ting eller to, men det har vært overraskende lite dramatikk, med tanke på at eksamen kan være en ganske så emosjonell opplevelse for mange.

- Det har jo vært noen litt tidige episoder. Folk har forsovet seg eller kommet feil dag. Eller så tar de feil av tiden og tror de har en time igjen når tiden er ute, eller er ferdige og får vite at de har en time igjen. Og det har jo hendt at eksamensvakten har tatt med seg feil kandidat fra toalettet. Før hadde studentene gjerne med seg champagne på siste eksamen og Svæveru' kunne sitte med hatten på. Før var det nok mer markert da de hadde siste eksamen, med hyling og små champagneflasker på pultene, forteller de.

Er det mye slurv å spore blant dagens NHH-studenter?
- De kunne jo hatt med seg mer enn en kulepenn, det er ofte de spør etter penner. Og det hender jo de ikke har med hjelpemidlene. Vi har tre kategorier: de virkelig strukturerte, de midt på treet og de som kommer flaksende inn og har kun med én kulepenn, sier Edle.

Hva med juksemakerne?
- De fleste er ærlige og greie, og det er svært få som forsøker seg på noe. Det står for mye på spill. Vi er observante og følger med. Og det var flere før enn nå. Men kalkulatorene kan være et problem, vi kan umulig kunne alle modellene. De hender jo de ikke klarer å tømme de selv en gang.

Sunnere studenter
- Før var det halvannenlitersflasker med Cola på pultene, nå er det bare vann. Studentene er også flinkere til å rydde enn før, sier de.

Effektene av Røykeloven er også noe eksamensvaktene har merket seg.

- Ja! Det er veldig få som røyker nå i forhold til før. Det er ikke så veldig mange med snus heller. Før var det fullt utenfor her (ved "røykehjørnet" utenfor Aulaen, red.anm.), men det har forbedret seg.

Skal vi tro på eksamensvaktene har stud.NHH også lagt om stilen de siste årene.

- Før var de kanskje litt eldre da de begynte her. Du kunne også se at det var en NHH-student. De var mye streitere, og i forhold til universitetsstudentene var de mye mer dresset. Nå går det i strikkeluer og capser, sier de to.

Ekstramødre
Aulaen brukes som kjent ikke bare til eksamener og immatrikulering. Annet hvert år er det UKErevy, noe Karin Liland har fått med seg hver gang.

- Jeg har vært på alle revyene siden 1980, og det er jo fantastisk hva de får til. Enkelte revyer husker man jo bedre enn andre. Han som slang seg i tauet over publikum (Steinar Hesthammer i '90-revyen, red.anm.). Og så husker jeg en som var så flink til å synge, han var operasanger (Sigurd Eltvik). De har hatt mange gode. Det er flere som skulle ha vært skuespillere i stedet, sier hun.

Får dere noe igjen for å være eksamensvakter på NHH?
- Jeg synes det er veldig kjekt. Det er sosialt og veldig greie studenter. Det er fint å være i det yngre miljøet og de fleste studentene er så søte og hyggelige. Vi blir som ekstra mødre med hodepinetabletter og pastiller, og trøster de når de har eksamensnerver. Vi har jo hatt noen tilfeller hvor folk nesten har vært på gråten og skjelver på hånden når de skriver. Da hjelper det nok med litt trøst. Vi får håpe de synes vi er snille med dem, sier Karin.