Disputas : Systemendringer av petroleumsforvaltning

Torbjørn S. Heyerdahl, disputerer for doktorgraden ved NHH den 23. juni med avhandlingen “A New Gas World -Administration of gas trade in the North Sea. A Comparative study of national system transitions for gas trade disposal in Norway and in the United Kingdom 1962-2002”.

Temaet for avhandlingen er endringsprosesser knyttet til organisering av nasjonale forvaltningssystem for gass mellom Norge og Storbritannia 1962-2002. Landene har fellestrekk som gassprodusenter, men avviker i politisk styring, administrativ tradisjon og tilknytningsform til EU. Avhandlingen peker på at det har skjedd konvergens-divergens-konvergens prosess i de nasjonale gassforvaltningssystemer. som gjenspeiler en oppstartsfase, en styringsfase og en markedsfase. Avhandlingen er en kvalitativ komparativ case studie som baserer seg på intervjudata, dokumenter og journalistisk dekning av feltet. Studien søker å avklare hvorfor det har skjedd endringer i systemene i Norge og Storbritannia og hva som kan forklare nasjonale variasjoner. Det er satt særlig fokus på endringen av det statskontrollerte gassalgssystem i Storbritannia fra 1990-tallet og på den eksternt påtvungne endringen av det stats-koordinerte gassforvaltningssystemet i Norge i 2001. I begge land har utviklingen ført med seg at det er innført individuelt selskapsbaserte gassalgsystem, hvor den statlige styringen er blitt endret og svekket. Beveggrunnene for og implikasjonene som følger av dette er distinkt forskjellige mellom landene - noe som har gitt grunnlag for en fruktbar sammenligning.

Det er gjort stor innsats i forskningsfeltet. Det kan tilskrives raske europeiseringsprosesser som skjer i sektoren, de variasjoner man finner i organisering, og den betydning som naturgass har for nasjonal økonomi, oljeselskap, industri og mange husholdninger. Forskningen har fra norsk side særlig blitt styrket gjennom bidrag fra Handelshøyskolen BI, Fridtjof Nansen instituttet, NHH, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Felles for mye av forskningen er at den har vært sentrert rundt offentlig politikk, økonomi og historiske analyser, til dels på et komparativt nivå, og i økende grad knyttet til europeiseringsprosesser. Avhandlingens hovedbidrag er på de langsiktige fysiske og styringsmessige begrensningene som omgir systemet for gassalg og de ressursforvaltningsmessige konsekvensene som er knyttet til markedsliberalistiske tiltak fra EU. Det sentrale har vært å tilnærme seg feltet både over et langt tidsrom og mellom land for å skape innsikt i systemutviklingstrekk og endringsbetingelser.

Avhandlingen viser at det er at økende misforhold mellom mulighetene for å ivareta en nasjonal og langsiktig ressursforvaltning oppstrøms og økt kortsiktig markedsorientering i EU. Gassektoren er begrenset av en rekke fysiske og institusjonelle forhold som vil pervertere målsettingene med et markedsliberalistisk system. Resultatene peker også på at systempåvirkningen fra EU i retning av selskapsbasert gassalg er større på Norge som et eksporterende EØS-land, enn på Storbritannia som et importerende EU-land. EU fremstår slik som en arena for å maksimere nasjonale interesser hvor importerende land - særlig Storbritannia - har brukt EU til å radbrekke Norges gassforvaltningssystem. Storbritannia endret sitt system proaktivt og har slik vært en læremester i markedsliberalisering for EU. Endringsprosessene i Storbritannia har skjedd med til dels skarpe brudd ut fra ideologiske årsaker, men også politiske i den betydning at endringene skjedde strategisk ut fra modenheten på britisk sokkel og den foreliggende nasjonale import eller eksportsituasjon. Storbritannia har et stort hjemme-marked for gass, mens Norge som er ren eksportør hatt en mer pragmatisk sektororientering (med unntak av spørsmålet om nasjonalt eierskap) og gjennomgått kun inkrementelle endringer. Dette gjaldt helt til et regimeskift ble tvunget igjennom i Norge i 2001 som følge av EUs gassmarkedsdirektiv og refortolkning av konkurransereglene i EU. Avhandlingen identifiserer også en dialektikkproblematikk som viser seg ved at forsynningssikkerhet og hensyn til langsiktig ressursforvaltning er sekundært til markedsliberalisme ved overskudd av gass. Et konkurransebasert system kan føre til markeds-fluktuasjoner som vil pervertere oljeselskapenes langsiktig kommersiell risikotaking. Dette vil over tid kunne føre til underskudd på gass som vil bidra til at markedskonkurranse blir sekundært til forsynningssikkerhet og langsiktig ressursforvaltning.


Torbjørn S. Heyerdahl, f. 1973, er Cand. Polit i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen og har også en 2-årig kandidatutdanning fra medielinja, Høgskolen i Volda.
Han har vært doktorgradsstipendiat ved institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, og jobber nå som senior koordinator innen gass og transport i det franske oljeselskap Total E&P Norge.

Kandidaten kan treffes på telefon 977 35 365 i tiden rundt disputasen.

Oppdatert: 21.02.2008 13:00
av Afsoun Sabzian


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive