Din personlige utvikling - nyttig sjelemassasje?

Den største utfordringen i personlig utvikling er kanskje forbundet med målene: hva utvikler en seg mot? spør professor William Brochs-Haukedal i BT 22. juni.

23.06.2014 - William Brochs-Haukedal


Da en av mine kollegaer, en samfunnsøkonom, snakket om personlig utvikling på et seminar nylig, spisset jeg ørene. Han snakket ikke om seg selv, men om humankapitalen i ­nasjonalregnskapet. Vanligvis er utdanning temaet i slike sammenhenger, men han viste til at også personlig utvikling har betydning - uten å spesifisere nærmere.

Han tenkte antagelig på den enkeltes anledning og vilje til videreutdanning, men personlig utvikling er også selvhjelp, egenutvikling og personlig vekst. Alt dette er virkemidler til bedre funksjonsevne og dermed innskudd i humankapitalkontoen.

Forfatteren Graham Greene skriver i en av sine bøker om en katolsk prest som reflekterer over sitt liv før han skal henrettes dagen etter. Han har gode og dårlige gjerninger å se tilbake på, men erkjennelsen som oppsummerer livet hans er at: «Det hadde vært så enkelt å handle riktig - jeg kunne vært en helgen». Denne innsikten ligger til grunn for mye, kanskje all selvhjelpslitteratur og -kursvirksomhet: «jeg ønsker å utnytte potensialet mitt enda bedre - men det er vanskelig».

Det er et stort marked for personlig utvikling. Amazon tilbyr for eksempel ca. 220.000 bøker innen selvhjelp og 140.000 bøker i egenutvikling. Et Google-søk (norsk) gir omtrent 465.000 oppslag. Temaene spenner fra New Age-aktiviteter til skole og etter- og videre­utdanning. Begreper som «finn ditt sanne jeg», «nå dine mål», «personlig vekst», «hente frem motivasjon og drivkraft», «livsglede» og «mestre utfordringer og begrensende tenkning» finnes i overflod.

Dette er ting som mange forbinder med personlig vekst og utvikling, og har lange tradisjoner innenfor religion og filosofi. En finner røttene i de store religionene som i tusener av år har tilbudt svar på spørsmålet om hva som er meningen med livet, og teknikker for å nå en personlig erkjennelse av dette. Bønn, meditasjon, puste- og konsentrasjonsøvelser er eksempler på slike teknikker. Av mer helhetlige «programmer» de fleste er kjent med finner en yoga og kristendommens klosterpraksis.

En mer jobbnær beskrivelse finnes på Wikipedia: Personlig utvikling inkluderer aktiviteter som gjør en mer bevisst, styrker identiteten, utvikler talenter og potensial, bygger humankapital, og gjør en mer attraktiv på arbeidsmarkedet (min oversettelse).

Det er et stort tilbud på kurs og utdanning rettet mot arbeidslivet, og som har slik personlig utvikling som mål. Blant de aller vanligste er programmer og litteratur som skal gjøre en bedre i stand til å nå sine personlige og/eller yrkesmessige mål (jfr. Greenes prest over).

Det beste eksempelet her er antagelig Stephen R. Coveys «7 habits of highly successful people». Den ble en øyeblikkelig bestselger da den ble publisert i 1989, og har siden ligget svært høyt på salgslistene. Boken la grunnlaget for sin egen industri med coaching, kurs, videofilmer etc. Budskapet er at du har ansvaret for ditt eget liv, målene du etterstreber og at du kan dyktiggjøre deg i å nå disse. Arbeidsliv og karriere spiller en viktig rolle gjennom hele boken.

Det er klart at man gjør ikke mye galt ved å analysere sine egne mål og å trene seg i å følge dem opp mer effektivt. De aller fleste vet at de har et forbedringspotensial og ønsker seg en enda bedre tilværelse. Samtidig har alle virksomheter rom for effektivisering, og den enkelte ansattes atferd spiller en rolle her. Derfor frister det mange bedrifter å investere i denne typen utviklingsprogrammer.

Den største utfordringen i personlig utvikling er imidlertid kanskje forbundet med målene: hva utvikler en seg mot? Dette har med moral og etikk å gjøre, men også ens tanker om eget livsprosjekt. Når underordnede begynner å sysle med slike tanker bør arbeidsgiver være våken. Da kan det nemlig fort oppstå spørsmål om arbeidsplassen tilbyr et verdimessig passende sted. Spørsmålet blir da om man tiltrekker seg og holder på de rette folkene.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive