Nå kommer delingsøkonomien

Over 40 prosent av den amerikanske arbeidsstokken kan være frilansere innen 2020. Det er ingen grunn til å tro at dette er isolert til Amerika, skriver professor Tor W. Andreassen i BT 1. desember.

01.12.2014 - Tor W. Andreassen

Utleieformidler Airbnb og småannonseselskapet Finn.no har en ting felles: De er begge aktører i en voksende økonomi basert på deling og gjenbruk. Nå vil de som har levd en stund si at deling og gjenbruk ikke er nytt. Det er selvfølgelig riktig, men det nye er at det skjer i global målestokk.

Dette skjer fordi programvareselskaper inntar meglerrollen mellom de som vil leie ut eller dele med seg, og de som ønsker å benytte seg av slike muligheter. Verden er deres markedsplass. Fenomenet har vokst og fått et eget navn: Delingsøkonomien.

Delingsøkonomiens forretningsmodell og logikk er fascinerende enkel, tilgang fremfor eierskap av underutnyttede attraktive eiendeler, og den finnes innen alle deler av økonomien. Fra å lage mat og dele med andre, via spleiselagsfinansiering av oppstartsbedrifter og utleie av eiendeler, til bytte av profesjonelle tjenester.

Et enkelt søk på Google Trends viser at antall mennesker som har søkt på ordet «Sharing economy» har steget dramatisk siden 2013. Folk over hele verden er med andre ord svært opptatt av fenomenet.

Ikke overraskende har det i løpet av kort tid vokst frem en rekke nye selskaper som tar del i ulike aspekter ved delingsøkonomien. Parallelt med dette har det vokst frem en tilhørende underskog av mikroentreprenører - enkeltmannsforetak - som jobber for disse selskapene.

Det finnes for eksempel Airbnb-verter, Lyft-sjåfører, TaskRabbit-håndverkere, Skillshare-lærere, Park My Pooch-hundepassere, Shyp-pakke-hentere, AnyRoad-turistguider, RelayRides-bileiere og mange flere.

Omfanget av mennesker som starter egen virksomhet og «henter sine oppdrag» fra de ulike selskapene, vokser i omfang. Arbeidsorganisasjonen The Freelancers Union og Intuit, som utvikler programvareløsninger for små oppstartsbedrifter, har regnet ut at innen 2020, vil mer enn 40 prosent av den amerikanske arbeidsstokken være frilansere, i den forstand at de ikke er fast ansatt i en bedrift. Det er ingen grunn til å tro at dette er isolert til Amerika.

Ifølge bloggen web-strategist.com stimuleres delingsøkonomien av tre fenomener: Sosiale, økonomiske, og teknologiske. Av sosiale fenomener kan nevnes befolkningstetthet som gjør deling mer effektivt. I dag bor størsteparten av verdens befolkning i byer hvor det ofte er upraktisk å eie en bil. Da er delingsbiler praktisk.

Folks tanker om bærekraftig utvikling har endret seg i favør av en grønnere livsstil - noe som stimulerer til gjenbruk og bevaring av ressurser. Det er en norm i mange miljøer og kulturer å hjelpe nyankomne med ting som de trenger for å etablere seg. Stadig flere husholdninger oppdager at de kan bedre sin livssituasjon eller leve uavhengig av økonomisk støtte fra det offentlige eller familien, ved å leie ut ting de eier.

Av økonomiske fenomener er veksten i verdens befolkning bekymringsfull fra et ressursperspektiv. Jorden har en begrenset ressursbase, og vi møter den med moderasjon, ny teknologi, og en rekke gjenvinnings- og gjenbrukstiltak.

I den vestlige verden er det et stort overskudd av eiendeler med svært lav utnyttelsesgrad. En elektrisk drill er for eksempel i bruk 12 minutter pr. år. I de resterende 525.588 minuttene kan andre disponere den. En bil er i aktiv bruk ca. 30 prosent av levetiden. For det tredje er tilgangen på luksusgoder begrenset, dersom man må eie dem.

Med delingsøkonomien er slike goder demokratisert - noe drosjetjenesten Uber er et bevis på. Vi har i løpet av de siste ti årene hatt en sterk vekst i tilgangen på risikovillig kapital, noe som har gjort etablering av selskaper lettere.

Teknologi er en faktor som muliggjør de aller fleste nye tjenester. Fremveksten av sosiale medier er bare ett eksempel. I delingsøkonomien har sosiale medier gjort det mulig å:

* Utvikle sosiale profiler og vise aktørenes renomme - noe som reduserer risikoen ved utleie.

* La mennesker finne hverandre over store avstander - noe som skaper en stor markedsplass.

* Overføre informasjon om hva man kan tilby og hvem som vil leie - noe som skaper en effektiv markedsplass.

Med mobile løsninger kan vi nå og engasjere folk i alle deler av verden. Moderne betalingsløsninger som for eksempel Apple Pay eller M-pesa i Kenya har gjort at transaksjoner kan gjennomføres enkelt, fort og sikkert. På verdensbasis er omfanget av mobile transaksjoner estimert til USD 265 milliarder innen 2015 - nesten ti ganger mer enn i 2010.

I sum betyr dette at delingsøkonomien vokser med bakgrunn i teknologi, økonomi, og dypereliggende fenomener forankret hos enkeltindivider - noe som gjør den bærekraftig.

På makroplan vil delingsøkonomien øke konkurranseintensiteten og presse de etablerte firmaene til å innovere eller avvikle - noe regjeringen ønsker. På mikroplan vil de nye selskapene som kobler utleiere og leiere, og deres tusener av mikroentreprenører som har sitt arbeid der, være drevet av utsiktene til å tjene penger - noe både bedrifter og mennesker ønsker.

Økt konkurranse, økt innovasjonstakt og økt økonomisk aktivitet uten å trekke mer på jordens ressurser er som et Kinderegg - nesten for godt til å være sant. Derfor verken kan eller må vi neglisjere delingsøkonomien. Derfor må politikerne legge forholdene til rette for at den kan utvikle seg i regulerte former.