Importvernet er synderen

La oss unngå en reprise av matmaktdebatten og heller fokusere på hvordan redusert importvern kan gi gevinster både for forbrukere og bønder, skriver professor Lars Sørgard i DN 22. august

22.08.2014 - Lars Sørgard


Matminister Sylvi Listhaug kjøpte to avocadoer i en dagligvarebutikk i Arendal til 25 kroner. Ole Robert Reitan kunne ikke svare på hvorfor avocadoene var så dyre, og heller ikke hvorfor matprisene steg med 3,2 prosent i juli.

To dager senere hadde Reitan svaret da han sto skolerett på matministerens kontor: Det er leverandørene som er skyld i prisøkningen. Så nå har Listhaug kalt leverandørene inn på teppet. Gjett hvem de kommer til å skylde på.

Flere har foreslått at Listhaug nedsetter et utvalg som skal finne ut hvem som er skyld i prisøkningen, nærmere bestemt hvem i den norske verdikjeden for mat som tar det største prispåslaget. La oss anta at det blir nedsatt et slikt utvalg. Her er en forsmak på hva en slik studie vil konkludere med:

* For det første vil en slik studie ikke kunne si noe fornuftig om prispåslag på enkeltprodukter gjennom verdikjeden, herunder ikke si noe fornuftig om avocadoens mange prispåslag.

Vi vet at dagligvarekjedene har noen såkalte lokkevarer med lav margin og andre varer med høy margin. Så når tallene viser at dagligvarekjedene tjener mye på noen produkter og lite på andre produkter, hva har vi da lært?

I kontraktene mellom leverandørene og kjedene er det et virvar av ulike rabattordninger på produkt, produktgruppe og selskapsnivå. Det gjør det tilnærmet umulig å si noe klart om leverandørenes prispåslag på enkeltprodukter.

* For det andre vil en mer fruktbar tilnærming, der en prøver å avdekke lønnsomheten på henholdsvis leverandør- og kjedeledd, heller ikke gi oss noe klart svar på hvem som stikker av med matpengene våre.

Studier viser at det synes ikke å være noen unormal høy fortjeneste på kjedeleddet. Eierskap på et fåtall hender i en næring med 150 milliarder i omsetning hvert år kan imidlertid forklare hvorfor flere matbaroner likevel er blitt milliardærer.

Videre tyder studier på at leverandørene klarer seg minst like bra som kjedene hva angår lønnsomhet. Så da er det ikke så lett å peke på en syndebukk i verdikjeden.

Så om et år eller så, når utvalget kommer med sin rapport, er vi nøyaktig like langt som i dag: Vi finner ingen klar syndebukk vi kan peke på og som gir oss mulighet for en kvikk fiks av problemet.

Hvis en skal finne svar på hvorfor maten er så dyr, så er svaret ganske enkelt: Det er importvernet, selvfølgelig! Importvernet beskytter både kjeder og leverandører. Det er ikke bare på dagligvareleddet det er få aktører, det er faktisk enda sterkere konsentrasjon på de fleste områder på leverandørleddet.

Orkla og andre norske aktører innen matindustrien nyter også godt av å operere bak en tollmur. Hvis en bygger ned importvernet, vil både leverandører og kjeder bli utsatt for et konkurransepress.

Nye utenlandske dagligvarekjeder kan etablere seg, og ta med seg det de ønsker av sitt sortiment og sine kostnadsfordeler fra utlandet. Orkla og andre er ikke lenger så uunngåelige som leverandører til dagligvarebutikker i Norge, og vil bli satt under et sterkt press.

Kun ved å redusere importvernet vil en være istand til å redusere den sterke konsentrasjonen på leverandør- og kjedeleddet i Norge.

Dersom matministeren ønsker å gjøre noe med det norske prisnivået på mat samt selve utvalget i butikkene, så bør hun ikke følge rådet om å nedsette et utvalg som skal se på den norske verdikjeden for mat.

Hun bør heller umiddelbart rette blikket mot utlandet, som kan gi oss en hjelpende hånd. En nedbygging av importvernet vil bety prispress på matvarer i norske butikker, og det vil også være i bøndenes interesse.

De har alt å tjene på at både leverandør- og kjedeledd settes under press, og dermed at prispåslaget fra bonde til butikk blir lavest mulig.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive