En katastrofe for Bergen?

Kronikk: Nok et hovedkontor forsvinner fra Bergen. Denne gangen det mest erkebergenske selskapet i verden, Kaffehuset Friele. Hvorfor skjer dette stadig oftere? Hva avgjør skadevirkningene for byen vår, spør professor Lasse Lien og stipendiat Eirik Sjåholm Knudsen i BT 12. november.

12.11.2013 - Lasse Lien og Eirik Sjåholm Knudsen

Den økonomiske forklaringen på hvorfor eierskapet til Bergensbedrifter skifter hender er enkel: Eierne av en bedrift vil selge dersom det de kan tjene på fortsatt eierskap er betydelig mindre enn det de kan få ved å selge dem. Når salg er mer lønnsomt enn fortsatt eierskap er det åpenbart fristende å selge, og bare et tidsspørsmål før eksisterende eiere faller for fristelsen.

Hvorfor er salg mer lønnsomt enn fortsatt eierskap? Også denne forklaringen er enkel: kjøperen mener å kunne forbedre noe ved å integrere bedriften i et større system, som igjen gjør dem villig til å betale mer for bedriften enn den er verd med dagens eiere.

Kan gi positive effekter

For eksempel kan det være at Friele nå kan kjøpe inn kaffe til lavere priser (eller høyere kvalitet), fordi man blir en del av et innkjøpssystem som er stort også utenfor Norge, eller at produkter som Friele har utviklet kan gis vesentlig bedre distribusjon utenfor Norge.

Tilsvarende mener trolig Orkla at Rieber blir en sterkere motpart for matvarekjedene som en del av Orkla, og at man kan effektivisere produksjon, produktutvikling eller distribusjon som en del av deres system. Det fundamentale problemet er altså at mange av Bergensbedriftene er mer verd som en del av strukturer som ikke har hovedkontor i Bergen. Kunne vi trylle bort dette faktum, så ville hovedkontorflukten stanse umiddelbart.

Grunnen til at slike salg ikke var like vanlig før i tiden er at Bergen og Norge da var mer beskyttet fra den store verden. Nå konkurrerer vi ute, og de ute konkurrerer hos oss. Det vil si at alle i økende grad konkurrerer med alle om å bygge effektive strukturer for å kunne konkurrere nasjonalt, internasjonalt eller globalt. Disse vil ofte forutsette en størrelse og tyngde som er utenfor rekkevidden til våre bedrifter.

To faktorer avgjør

Så, hvor stort er egentlig problemet med at vi mister Bergenske bautaer som Friele og Rieber? Svaret er at det kan være alt fra en katastrofe til det motsatte. Hvilke side av skalaen vi lander på avhenger av to hovedfaktorer. Dels avhenger det av om kapitalen som frigjøres ved et salg reinvesteres i Bergen slik at byen ikke tappes for kapital. Om dette skjer avhenger av hvor gode investeringsmulighetene er i andre Bergensbedrifter, og da særlig i underskogen av mindre eller nye bedrifter.

Hvis det er mange lovende bedrifter kapitalen kan reinvesteres i vil ikke kapitalflukt bli et problem. Tvert imot kan frigjøring av kapital ved salg av gamle storheter være gunstig for utviklingen av de unge lovende bedriftene. Men, hvis det er få lovende bedrifter i den Bergenske underskogen vil oppkjøpene derimot bidra til at vi blir tappet for kapital.

Den andre hovedfaktoren er effekten det har på det lokale arbeidsmarkedet. Hvis et salg medfører at flinke folk forsvinner til andre byer (eller land), og/eller at det blir færre interessante jobbmuligheter i Bergen, så vil vi få en forsterket kompetanseflukt. Og det er ikke bra. Derimot, hvis et oppkjøp bare medfører at talent frigjøres til andre lovende Bergens-bedrifter, så er ikke et salg problematisk. Tvert imot, da kan det faktisk være en fordel.

Igjen er det altså grunn til å tro at hva som vil skje avhenger av hvor attraktiv underskogen av bedrifter er, her med hensyn til å skape arbeidsplasser som er interessante nok å tiltrekke seg talentet som ellers ville vært hos dem som blir kjøpt opp.

Indikasjon på suksess

Så kan man spørre om mange av bedriftene som i dag utgjør underskogen ikke også vil bli kjøpt opp en dag. Jo, det vil nok skje for mange av dem. Men dersom vi alltid har en ettervekst av lovende og voksende bedrifter, så vil dette aldri bli et stort problem.

Tvert imot kan det ses på som en indikasjon på suksess om vi klarer både å produsere og eksportere bedrifter. Siden det er særdeles vanskelig å hindre at bedrifter som er mer verd for andre eiere selges ut av Bergen, så bør vi nå svelge den sentimentale klumpen i halsen og heller rette oppmerksomheten mot hvordan vi best dyrker frem en frodig underskog av bedrifter for å stimulere etterveksten.

For, som vi har sett, er det vekstvilkårene i denne underskogen som i bunn og grunn avgjør om konsekvensene av slike salg ender opp som en katastrofe for Bergen, eller om det bare betyr at vi må venne oss til et noe hyppigere skift i hvilke bedrifter vi er stolte av.