Røeggen vant i Høyesterett
Høyesterett har gitt full støtte til Ivar Petter Røeggen i saken mot DNB. Utfallet er av svært stor prinsipiell betydning og kan innebære flere milliarder i erstatning til 2000 småsparere. Professor Thore Johnsen har vært sakkyndig i saken, som går tilbake til 2006.
22.03.2013 - Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Siv Dolmen/Helge Skodvin
Røeggensaken handler om regler for god forretningsskikk og hva som er tilstrekkelig informasjon fra selgere av finansielle produkter.
I slutten av oktober i fjor, startet saken i Høyesterett.
Etter drøftelser, besluttet domstollederen at saken skulle behandles på nytt av forsterket rett, i februar 2013. Saken skulle altså avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere.
DNB Bank er i dag dømt til å betale Røeggen kr 230.000 med tillegg av forsinkelsesrenter. I tillegg må DNB betale Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet 4.758.000 kroner i saksomkostninger. Dommen er enstemmig.
I dag ligger det cirka 2000 klager på bankprodukter hos bankklagenemnda. Utfallet i Høyesterett er av svært stor prinsipiell betydning, og når Røeggen nå har fått medhold, kan det innebære flere milliarder i erstatning til kundene.
- Fornuftig og balansert
- En fornuftig og balansert dom som kunne ha vært hardere, sier professor Thore Johnsen ved Institutt for finans.
- Det Høyesterett fastslår er at informasjonen banken gav var villedende og feil. De fremstilte spekulasjon som sparing.
Viktigste i Røeggen-saken
- Vel så viktig, og det har retten utelatt, er at produktet var uforholdsmessig dyrt, sier Johnsen.
I 2008 leverte Johnsen en rapport på vegne av Bankklagenemnda (nå Finansklagenemnda).
Det ble klart relativt tidlig at Thore Johnsen og DNB skulle utveksle modeller. Da endte det opp med at den modellen han brukte, ble benyttet. Dermed ble det straks klart hvor uenigheten lå.
- Da kommer vi til det som er det viktigste i Røeggen-saken, slik jeg ser det. Som følge av at kundene er uprofesjonelle - du skal stå tidlig opp for å få med deg hva dette kompliserte produktet egentlig innebærer - er det veldig lett å legge inn kostnader uten at kundene ser det. Det var nettopp det DNB gjorde.
Lånefinansieringen
Finansprofessorens poeng er at produktet hadde altfor store kostnader, i særdeleshet etter lånefinansering. Samtidig gjorde lånefinansiering at produktet ble for risikabelt for vanlige kunder.
- Jeg konkluderte med at jeg syntes det var uansvarlig fra bankens side eller fra de i banken som markedsførte produktet - DNB Markets - å pushe lånefinansiering på et slikt produkt.
Hvis styret i banken hadde skjønt dette, ville de satt ned foten langt tidligere, mener Johnsen, som tror flere i DNB mislikte produktet når de etter hvert innså hva det var for noe.
- Men de syntes det var hyggelig å tjene penger, og det ble jo veldig lønnsomt for banken.
Hinsides enhver fornuft
- Kunne produktet vært akseptabelt hvis det ikke hadde blitt pushet på småsparere?
- Vel, det såkalte Røeggen-produktet kom relativt tidlig, i 2000. Det var en tidlig utgave av tilsvarende produkter, og de var hinsides enhver fornuft. Det var søppel, rett og slett. Det var verken sparing eller spekulasjon. Det var lureri, og med høye kostnader. Men dette tidlige produktet var et enkelt og rent produkt, i utgangspunktet. Hadde det ikke vært for kostnadene, hadde det blitt et bra produkt.
Professoren sier at DNB hadde muligheter for å snu eller kompensere kunden, men valgte ikke å gjøre det. Derfor kan de ikke i ettertid si at «ja ja, vi var uheldige fordi vi låste renten på lånene tidlig, før kunden kom inn i produktet», sier Johnsen.
- Hvis du ser på din rolle som sakkyndig, er det det faglige eller det prinsipielle som interesserer deg?
- Jeg må si at jeg er litt irritert over at banken i så stor grad lot amatørkunder, intetanende kunder, gå inn i lånefinansiering. Det var uheldig. Det har banken skylden for, naturligvis, men problemet er også at kunden ikke shopper rundt.
|
