En armé av sjarlataner

Rögnvaldur Hannesson (foto: Magnus Stern)

Kommentar: Katastrofale konsekvenser som global oppvarming angivelig skal forårsake, er rene hypoteser og ikke bevist noen steder, skriver Rögnvaldur Hannesson i E24 14. mars.

15.03.2012 - Rögnvaldur Hannesson


For lenge siden, i krittets og tavlens tid, skulle en ikke-navngitt professor presentere et banebrytende teorem på et seminar. Det skar seg med matematikken da beviset skulle gjennomføres. Men han var sikker på sin sak og ville gjerne komme videre med presentasjonen. Han ba derfor de tilstedeværende rekke opp hånden hvis de var enig med ham i at teoremet holdt mål. Forslaget ble møtt med en blanding av forundring og munterhet. Teoremers gyldighet blir ikke avgjort ved en håndsopprekning.

I løpet av de siste tiårene har det vokst frem en armé av sjarlataner som gladelig går inn for den innovative professors metode. De har kjøpt hypotesen om global oppvarming for mer enn den er verd og viser til at et overveldende flertall av verdens vitenskapsmenn har akseptert den som et uomtvistelig faktum.

De har imidlertid et problem. Mange fremragende klimaforskere har et annet forhold til denne hypotesen og den menighet som forvalter Den Store Sannhet, FNs Klimapanel. Den mest kjente er kanskje professor Richard Lindzen, professor i meteorologi ved MIT. En annen er Judith Curry, professor i klimavitenskap ved Georgia Institute of Technology. Hun var i sin tid blant de vitenskapsmenn som deltok i Klimapanelets arbeid, men avsluttet det engasjementet efter å ha fått baktanker om Klimapanelets «groupthink, political advocacy» og «noble cause syndrome». Efter hennes mening bidrar Klimapanelet til å forhindre seriøs forskning om klimaspørsmålene og forkludre vurderingen av klimaendringers virkninger.

Nylig publiserte nettstedet «European Energy Review» et intervju med Judith Curry. Hun opprettholder en meget aktiv blogg om klimaspørsmål. På den bloggen kan man blant annet lese Richard Lindzens presentasjon for det britiske House of Commons om klimaspørsmålene. Det er en interessant lesning.

Klimamenigheten prøver så godt den kan å innbille seg selv og andre at de som ikke kjøper deres budskap, går mot vitenskapelige fakta, omtrent som kreasjonistene. Det er feil. Problemet er at de katastrofale konsekvenser som global oppvarming angivelig skal forårsake, er rene hypoteser og ikke bevist noen steder. De er tvert imot usikre og endog usannsynlige.

Først til de vitenskapelige fakta: Ingen bestrider de fysiske lover som tilsier at økt konsentrasjon av klimagasser kan ha en oppvarmende virkning. Ingen bestrider heller at konsentrasjonen av klimagasser har økt. Men det som derimot bestrides, er hvor stort omfanget av den oppvarming, som følge av konsentrasjonen av klimagasser, vil bli. Den berømmelige økning på to grader Celsius som med en 50 prosent sannsynlighet forventes å skje ved en konsentrasjon på 450 deler per million skyldes i høy grad selvforsterkende virkninger fra økt skydannelse. Disse virkningene er i forskjellig grad bygget inn i klimamodellene og er hypoteser, ikke håndfaste bevis. Ifølge Lindzen er den sannsynlige virkning uten disse effektene bare halvparten så stor, eller én grad Celsius.

Hvor alvorlige virkninger ville så oppstå som følge av én eller endog to graders oppvarming? Dette er meget usikkert. Det eneste sikre er at virkningene vil bli både positive og negative. Noen steder ville det bli for tørt for å dyrke marken, mens andre steder ville nye områder kunne bli dyrkbare på grunn av varmere og lengre sommere. Virkningen på verdens matvareforsyning er på ingen måte opplagt. Det er virkningen på produksjon av mat vi har størst grunn til å bekymre oss for. Øvrige aktiviteter foregår innendørs hvor klimaet spiller liten eller ingen rolle.

FNs Klimapanel har en tendens til kun å se på de tenkelige negative virkninger av global oppvarming. Det spekuleres i at så eller så mange flere vil dø på grunn av varmebølger om sommeren. Så vidt jeg vet, dør det flere i Europa av kaldt vær om vinteren enn av varmebølger om sommeren. Det blir ikke nevnt. Nå i vinter døde folk i hundredevis i den kuldebølgen som rammet Øst-Europas storbyer. Jeg har til gode å se klimaprofetene spekulere i at varmere klima kunne redusere den slags.

Enda et usikkerhetsmoment er hva menneskene kan gjøre for å tilpasse seg klimaendringer. Slike tilpasninger har alltid måttet gjøres, for klimaet har alltid variert. Med fortidens primitive teknologi var dette vanskelig. Med moderne teknologi er det lettere. Mitt favoritteksempel er California. Er ikke det et deilig sted å være? Men California er det siste sted i verden vi ville ønske å være dersom vi var avhengige av naturen. Ingenting vokser uten kunstig vanning. Så var da California også nærmest folketomt da de europeiske bosettere kom dit. California er blitt USAs mest folkerike stat på grunn av moderne teknologi. De fleste aktiviteter er uavhengig av klima og foregår innendørs, og det som dyrkes er basert på vann langt borte ifra, eller så importeres maten fra andre stater.

Det eneste sikre når det gjelder klimagasser, er at dersom vi prøvde å gjøre noe alvorlig med saken ville det endre vår levemåte til det ugjenkjennelige og bety kroken på døren for videre utvikling i verdens fattige land. Nesten 90 posent av verdens primærenergi kommer fra fossile brensler med tilhørende utslipp av kulldioksid, og det er ingen utsikter til at det vil kunne endres i overskuelig fremtid med mindre vi gir avkall på biler og fly og, i mange land, også elektrisitet. Mangelen på entusiasme blant verdens ledende land til å gjøre noe seriøst med saken er da også påtakelig.

Her i Norge synes vi imidlertid å ha mange nok verdensfrelsere, både blant politikere og allmenhet, til å gjøre tiltak mot utslipp av klimagasser til en salgbar vare. Men det begynner å gå opp for noen at slike tiltak er kostbare, av og til fullstendig ineffektive, og som en dråpe i havet så lenge verdens største utslippsland ikke gjør noe som monner. Men rike land har råd til å dumme seg ut, akkurat som rikfolk har råd til å utmerke seg med et forbruk som understreker deres posisjon og, ikke sjelden, dårlige dømmekraft. Norges klimapolitikk er et sorgens eksempel på det samme.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive