Tillit og risiko trakk fullt hus

Toppledere fra næringsliv, forvaltning og akademia fylte årets vårkonferanse til randen. Temaet var tillit og risiko - på mange nivåer.

01.06.2012 - Knut André Karlstad

Mannen som var oljefondets første sjef fikk æren av å åpne årets vårkonferanse. Knut N. Kjær har lang erfaring i internasjonale finansmarkeder. Han er blant annet bekymret på USAs vegne.

- Den sosiale kapitalen i USA forvitrer, hevdet han, og tegnet et lite lysende bilde av det som fremdeles er verdens hegemonimakt økonomisk.

- Vi kjenner til topp én prosent som nå tar nesten 20 prosent av inntekten. Det er et bunn-nivå for sosial rettferdighet. Man kan stille spørsmål ved effektiviteten i offentlig sektor. Apple betaler ti prosent i skatt. Det mangler investeringer i utdanning og infrastruktur, var noen av hans karakteristikker.

- Jeg tror transaksjonskostnadene ved å drive forretninger er mye høyere i USA enn i Norge. Mellomledelsen der er en stabel advokater, sa Kjær.

Den tidligere oljefondtoppen mente også at Kina står foran tøffe oppgaver.

- Jeg mener de har den vanskeligste jobben foran seg. Det vanskeligste nå er å skape egen innovasjon. Det de har igjen - og det er de klar over - er massive tiltak mot korrupsjon. Regimet frykter med inflasjon og korrupsjon.

Frykter bankkrise

NHH-professor Gernot Doppelhofer ga deretter en statusrapport på den nåværende situasjonen i Europa.

- Dersom Hellas forlater Euroen er Portugal nestemann ut, åpnet han med.

Doppelhofer viste at risikopremien på europeiske statsobligasjoner har ligget på et urovekkende nivå siden finanskrisen. Men det er ikke nytt i historisk sammenheng.

- Dersom vi zoomer ut ser vi at risikopremiene også var veldig høye tidlig på 1990-tallet, da eurosonen ble etablert, sa Doppelhofer. Han frykter at bankene nå skal begynne å gå over ende.

- En bankkrise er ille, for det vil få konsekvenser for realøkonomien.

Knut N. Kjær og Gernot Doppelhofer ga et makrobilde på tillit og risiko i verdensøkonomien. Debattmoderator (med ryggen til) er sjeføkonom Klaus Mohn i Statoil.

Foto: Helge Skodvin

Skjerpet krav til bankene

En som har fått oppleve bankproblemene på kroppen er DNB-sjef Rune Bjerke. Han fortalte om dramatiske tider for europas banksjefer.

- 17. maihelgen 2007 var det banksjefmøte i Reykjavik. Da var jeg helt fersk. Nå er jeg en av veteranene, fortalte han, og kunne også røpe at hans europeiske kolleger ikke kan begripe at han får gå i fred til og fra jobb hver dag.

Bankene bruker nå mye energi på å gjenopprette tilliten hos kundene etter finanskrisen. Norske banker kom godt ut av det, men ikke uten dramatikk.

- Hvis det hadde kommet et «bank run» i 2008 så ville vi også vært teknisk konkurs eller avhengig av en eller annen likviditetsstøtte fra sentralbanken, røpet Bjerke.

Myndighetene er i kjølvannet av finanskrisen i gang med å skjerpe reservekravene til bankene, noe Bjerke ser nødvendigheten av.

- Man trenger i dag mer solide banker enn tidligere. Spørsmålet er hvor mye kapital man må ha for å ha riktig risikodekning. Vi bør komme til en kapitaldekning [i Europa] som er på minst 10,5 prosent, sa han, og viste til at bankene per i dag mangler 544 milliarder Euro for å nå dette målet. Bjerke råder derfor myndighetene til å gå varsomt frem med nye reguleringer.

- Sørg for at det blir innført gradvis og sørg for at det blir riktig dosering.

Omtanke gir tillit

Professorene Lasse B. Lien og Magne Supphellen fra Institutt for strategi og ledelse gikk deretter nærmere inn på tillit fra og til bankene.

Lien viste hvordan bankenes kredittinnstramninger i dårlige tider går ut over bedrifter med høyt vekstpotensial.

- De bedriftene som vokser raskest har høyt konkurspotensial i visse perioder. Dette sammenfaller med periodene hvor kredittveksten faller, sa Lien.

Tallene han presenterte viste at middels gode bedrifter med lav gjeld klarer seg fint, mens gode bedrifter med høy gjeld går under når bankene strammer til.

Supphellen har sett på hvordan bankene kan bygge eller gjenoppreise tilliten. Han trakk frem DNBs tatoveringsreklamer som et godt eksempel.

- Den skaper ikke tillitt, men skaper et grunnlag for å bygge tillitt i neste omgang.

Supphellen deler tillit inn i tre dimensjoner.

- Det ene er ferdighet, det neste er integritet og det tredje dreier seg om omtanke - er de reelt opptatt av mitt beste? Det handler primært om å være opptatt av menneskers ve og vel, var konklusjonen.

- Jeg kommer aldri til å glemme høsten 2008, sa Rune Bjerke. Bak: Lasse B. Lien og Magne Supphellen.

Foto: Helge Skodvin

Trenger takhøyde

Under konferansens siste bolk var det Gunvor Ulstein og Hanne Nørreklit som fikk talerstolen. Ulstein brukte mange eksempler fra egen bedrift, og var opptatt av å skape en bedriftskultur hvor takhøyde og tillit kan bidra til nye løsninger.

- Hvis du ikke har gjensidig tillit i egen bedrift klarer du ikke å skape innovasjonskultur. Det skaper tillit hos meg at ansatte hever stemmen. Men de må ha noe å komme med, sa Ulstein, og rakk også å komme med et par politiske innvendinger.

- Formuesskatten kan ta lurven av oss på sikt. Og så må vi ha fergefri E39 på Vestlandet, var hennes bønn til politikerne.

- Vi må satse på aktiviteter som forsvarer det høye kostnadsnivået i Norge, var ett av budskapene fra Gunvor Ulstein.

Foto: Helge Skodvin

(Mis)tillit til systemer

NHH-professor Nørreklit ga så et kritisk blikk på økonomiske styringssystemer. Hun mener de må brukes med omhu. Spesielt trakk hun frem balanced scorecard, som er et veldig mye brukt virkemiddel i næringslivet.

- Modellene sier det er kausale sammenhenger. Man sier det er generisk for alle virksomheter. Det er det som ligger i modellen slik det er beskrevet. Men er det nå sånn? spurte hun, og viste til et eksempel fra amerikanske Pizza Hut, som ved rigid bruk av styringsverktøy endte opp med et resultat som forverret kundenes opplevelse.

Pizzakjeden fant nemlig ut at den kunne tilby pizza gratis dersom den ikke kom på bordet innen syv minutter. Problemet med det var at dermed kunne ikke kundene gå inn i restaurantene og finne seg et bord før bestilling, da det kunne telles med i tidsberegningen. Resultatet ble lange køer utenfor restaurantene, mens bordene stod ubrukt inne.

- Det viser at det er risiko ved å bruke disse systemene uten å tenke kritisk over det, sa Nørreklit.

Kniven på strupen

Som siste post på programmet fikk Gudmund Hernes filosofere over temaet tillit og risiko, ved å stille spørsmålet «Er det fornuftig å true seg selv?» Dagens store stunt kom da Hernes ville illustrere poenget ved å la AFF-direktør Arne Selvik trekke en kniv bak sin rygg.

- Dette er tillit! Når dere utsetter dere for kirurgi gjør dere det samme. Dere har tillit, sa Hernes.

- Trusler mot seg selv er grunnlaget for flere profesjoner. Man må ha det for å bygge tillit, fortsatte han og brukte psykologer og advokaters taushetsplikt som eksempler.

- Å true seg selv fornuftig hvis det fører til at andre stoler på at jeg vil holde avtaler, konkluderte Hernes.

Gudmund Hernes og Arne Selvik demonstrerer tillit på dramatisk vis.

Foto: Helge Skodvin

Nøkkelpersoner fra årets konferanse samlet på ett brett. Fra venstre: Siri P. Strandenes (leder i programkomitéen), Magne Supphellen, Gunvor Ulstein, Lasse B. Lien, Gudmund Hernes, Hanne Nørreklit, Klaus Mohn, Knut N. Kjær, Gernot Doppelhofer og NHH-rektor Jan I. Haaland.

Foto: Helge Skodvin

Ordfører Trude Drevland trivdes godt på årets vårkonferanse, sammen med Kirsti Koch Christensen og Rune Bjerke.

Foto: Helge Skodvin

Med mange ledere samlet på et sted var det naturlig at pausene ble brukt flittig til å gjøre jobboppdateringer.

Foto: Helge Skodvin