Vil stimulere til pedagogisk refleksjon

NHH-kurs (Illustrasjon)

NHHs studier får gode tilbakemeldinger både fra studenter og arbeidsgivere. Men det finnes områder med forbedringspotensial. Dekanene Iver Bragelien og Kjetil Bjorvatn ønsker å stimulere til refleksjon og nytenkning rundt pedagogiske problemstillinger og hvordan høyskolen kan styrke studentenes læringsutbytte ytterligere.

27.09.2010 - Hallvard Lyssand


Innføring av nye nasjonale og internasjonale kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning medfører at alle universitet og høyskoler, NHH inkludert, må tilpasse studieprogrammer og kursbeskrivelser.

Gjennom kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse skal det beskrives hvilket læringsutbytte studentene skal ha ved fullført bachelor-, master- og doktorgrad.

Programutvalgene tar seg av studieprogrammene, men de enkelte kursholderne må tilpasse beskrivelsene av sine kurs til det nye rammeverket.

Fristen for å ha nye beskrivelser ferdig er 1. oktober i år for kurs som går om våren og 15. mars 2011 for kurs som går om høsten.

Pedagogisk refleksjon og styrket læringsutbytte

Dekan for masterutdanningen ved NHH, Iver Bragelien (Arkivfoto)
Dekan for masterutdanningen ved NHH, Iver Bragelien. (Arkivfoto)

Når arbeidet er i gang, ønsker rektorat og dekaner at anledningen også blir benyttet til å tenke nytt og helhetlig om studieprogrammene ved høyskolen.

- Prosessen rundt kvalifikasjonsrammeverket bør ikke utelukkende ses på som et pålegg fra oven, men også som en mulighet til å tenke gjennom spørsmål om læringsutbytte, undervisning og vurderingsformer, sier dekan for master utdanningen, Iver Bragelien til Paraplyen.

- NHH har gode studier, men det finnes områder med forbedringspotensial. Ønsket vårt er å bruke denne prosessen til å reflektere over ulike pedagogiske problemstillinger og hvordan vi kan styrke studentenes læringsutbytte på ulike områder, utdyper han, og legger til:

- Det betyr ikke at vi vil at alle kurs skal være like. Vi ønsker stor variasjon i både pedagogikk og vurderingsformer. Og det er fortsatt de kursansvarlige som bestemmer.


Etikk og forretningsforståelse i teori og praksis

Dekan for bachelorutdanningen ved NHH, Kjetil Bjorvatn (Arkivfoto/Kristian T. Marthinsen)
Dekan for bachelorutdanningen ved NHH, Kjetil Bjorvatn. (Arkivfoto/Kristian T. Marthinsen)

Programevalueringer blant uteksaminerte kandidater og undersøkelser blant bedrifter gir indikasjoner på hva studenter og arbeidsgivere savner ved utdannelsen ved NHH.

Generelt er kandidatene svært godt fornøyde med studiet, og særlig når det gjelder utvikling av analytiske evner.

Samtidig savner de mer trening innen muntlig presentasjon og etisk refleksjon omkring aktuelle problemstillinger.

Arbeidsgiverne deres etterlyser blant annet større forretningsforståelse, evne til å omsette teori til praksis og mer team-orientering.

Eksempler til inspirasjon

For å stimulere til nytenkning i jakten på pedagogiske grep som kan bidra til å styrke studentenes læringsutbytte på de områdene som blir vurdert som svake, vil det bli arrangert ulike seminarer og kurs om alt fra aktivisering av studenter og alternative vurderingsformer til case-undervisning.

Samtidig finns det allerede en rekke høyst konkrete eksempler på NHH-undervisning som benytter både alternative pedagogiske grep, case og nye vurderingsformer.

Noen utvalgte kurs fra bachelor- og masternivå på ulike institutt vil fremover bli presentert litt nærmere i en serie på Paraplyen.


Aktivisering og omsorgsfull indoktrinering

Allerede i slutten av april ble det arrangert et informasjonsmøte der kursholdere fikk orientering om prosessen omkring kvalifikasjonsrammeverket.

For å bidra til å sette i gang pedagogikkrefleksjonen var det også hentet inn eksterne krefter til møtet.

Analytisk og kritisk fra første stund

Arild Raaheim er professor ved Institutt for utdanning og helse ved Psykologisk fakultet ved UiB og professor II ved NHHs Institutt for strategi og ledelse.

Raaheim fokuserte på sammenhengen mellom læringsutbytte, undervisning og vurderingsformer og utfordret forsamlingen til å tenke kritisk omkring etablerte forestillinger om hva en skal forvente av studenter på ulike nivå.

Han pekte på inndelingen tradisjonelt har slått fast at bachelornivået dreier seg om å ha kjennskap til kunnskap, masternivået om å anvende kunnskap og doktorgradsnivået om å bidra med ny kunnskap.

- Men det er en misforståelse at intellektuell utvikling skjer mellom ulike trinn. Det er misforstått at bachelorstudenter ikke kan bidra til utvikling av kunnskap, sa Raaheim.

Han ga to utfordringer: Hva tilsier at man ikke kan la bachelorstudenter bidra til faglig utvikling? Og hvordan unngå at vurdering koker ned til å vise kjennskap til kunnskap?

- God praksis bygger ikke alltid på teori. Det kan være omvendt. Hvorfor ikke begynne med å være kritisk til kunnskap allerede på bachelornivå? spurte Raaheim.

Professor Arild Raaheim (Foto: Hallvard Lyssand)
Professor Arild Raaheim.
Foto: Hallvard Lyssand

Aktivisering

- I den norske tradisjonen har vi en tendens til å satse på forelesninger. Problemet er alle de dårlige forelesningene som stjeler studentenes tid, fortsatte han.

Raaheim oppfordret de kursansvarlige til å bruke prosessen rundt kvalifikasjonsrammeverket til å tenke på alternativer som i større grad kan aktivisere studentene og bidra til utvikling av kritiske, analytiske og reflekterende evner helt fra starten.

- Å ha den analytiske evnen som startpunkt, og ikke pugging, gir studentene bedre evne til å ta til seg kunnskap, sa han, og avsluttet med det viktigste ikke er å ha fokus lærerne, men på hva studentene skal lære.

Omsorgsfull indoktrinering fra læringslaboratoriet

Sosiologen Ib Andersen er tidligere direktør ved Copenhagen Business Schools forskningsbaserte rådgivnings- og kompetanseutviklingsenhet, CBS Learning Lab, som ble opprettet i 1994.

De ca. 30 ansatte arbeider med kvalitetsutvikling av utdannelser og undervisning ved CBS i samarbeid med alle fra ledelsen til institutt og studieledere.

Andersens innlegg hadde tittelen "CBS - fra en repetitiv læreanstalt til et lærende universitet."

- Vi skal være en anstalt som lærer selv og lærer de lærende å lære, sa Andersen.

Han oppsummerte paradigmeskiftet ved institusjonen med endring fra disiplinstyring til problemstyring, fra lærerfokus til studentfokus, fra pensum til læreprosess, fra egenverdi til nytteverdi og mer vekt på interaksjon

Andersen la ikke skjul på at oppstarten til læringslaboratoriet i 1994 bød på utfordringer.

- Det er viktig å etablere en kultur der folk tenker kvalitet og utvikling, men det kan være vanskelig å være ekspert i sitt eget ekspertsystem, sa han, og konstaterte at det kan være nesten umulig å endre kursen til en som har vært professor i 25 år.

- Vi gikk i stedet lengst ned i hierarkiet, tok tak i de yngste adjunktene og indoktrinerte dem omsorgsfullt, blant annet gjennom obligatoriske kurs i anvendt pedagogikk der deltakerne måtte vise at de kunne undervise. Etter hvert lærte de å slutte å snakke om "min undervisning," og heller om "studentenes undervisning," og nå 15-16 år senere tar disse personene plass som dekaner og studieledere, fortsatte Andersen.

- Dette er ikke første mosebok - "la det bli lys," og så blir det dét. Det er en lang prosess, la han til.

Ib Andersen, CBS Learning Lab (Foto: Hallvard Lyssand)
Ib Andersen fra CBS Learning Lab.

- Underviser for mye

Og til tross for at mye er endret, blant annet i retning mer praksisorientert undervisning, måtte Andersen fastslå at læreren fortsatt gjerne vil forelese.

- De tror det er den eneste måte å lære noen noe på. Men hvordan lærte vi da noe fra vi var null til sju år gamle? spurte han.

- Generelt underviser dere trolig alt for mye. Gi dem oppgaver å løse, rettled, la dem presentere resultatene og meld tilbake hva som var bra og hva som var dårlig, sa Andersen.

- De fleste studentene kan tilegne seg stoffet på egen hånd, men når de oppdager at foreleseren gir dem det som står i boka, slutter de å lese. Slik straffer man de som har forberedt seg og premierer de late, konkluderte han.

Les mer om CBS Learning Lab



Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive