Handlingsregelen - en saga blott?

Roger Shcjerva (foto: Knut André Karlstad)

Handlingsregelen ble det store debattemaet da statssekretær Roger Schjerva kom til NHH for å presentere årets statsbudsjett.

30.10.2009 - Knut André Karlstad


Det har blitt en åreviss tradisjon at Finansministeren eller statssekretæren i Finansdepartementet kommer til Bergen og NHH for å forsvare det fremlagte statsbudsjettet.

- Jeg har ikke tenkt å snakke så mye om brødpolitikken, men heller konsentrere meg om den makroøkonomiske siden ved budsjettet. Det forrige statsbudsjettet ble lagt frem tre uker etter at Lehman Brothers gikk konkurs. Raske og mange tiltak fra myndigheter i mange land hindret sannsynligvis systemet fra å rase sammen, åpnet Schjerva med, og gikk gjennom de tiltakene regjeringen har satt i gang i forbindelse med krisen.

Han pekte på tre grunnpilarer i krisesatsingen: Raske og målrettede tiltak i finansmarkedene, ekspansiv pengepolitikk og sterke finanspolitiske impulser.

Nordmenn - et folk av spekulanter

- Vi har penger på bok og større mulighet til å møte utfordringene på en annen måte. Den handlefriheten vi nå har, den har vi brukt. Det har bidratt sterkt til at det har gått så bra som det har gått i norsk økonomi. Styringsrenten ble satt ned 4,5 prosentpoeng. Pengepolitikken er fremdeles ekspansiv og gir sterke impulser. Som sentralbanksjefen pleier å si: Nordmenn er et folk av spekulanter. Bare ti prosent av oss har bundet boligrenta vår. Endring av renta slår veldig sterkt ut i husholdningenes etterspørsel. Allikevel følte vi det var riktig å ikke legge personskattelettelser inn i tiltakspakkene, fortsatte statssekretæren.

Om selve statsbudsjettet la Schjerva blant annet vekt på at man satser sterkt på kommunene.

- 55.000 personer har blitt ansatt i kommunene de siste fire årene, mot 9.000 med forrige regjering. Det kommer av satsing på helse og eldreomsorg, barnehager osv, så han.

I tillegg trakk han frem at regjeringen ønsker en mer rettferdig boligbeskatning, og at formueskatten skal beholdes.

Rolf Jens Brunstad
- Beregnet arbeidsledighet for 2009 er 3,2 prosent, men likevektsledigheten er 3,5 prosent. Med beregnet 3,7 prosent ledighet i 2010 får vi en mild resesjon, men det koster altså 154 milliarder, og spørsmålet er om det er verdt det, sa NHH-professor Rolf Jens Brunstad i sitt innlegg.
Foto: Knut André Karlstad

En handlingsregels død?

Schjerva fikk ikke stå alene på podiet og presentere budsjettet uten motstand. NHH-professor Rolf Jens Brunstad, UiB-professor Kjell Erik Lommerud og NHO-president Paul-Chr. Rieber ga alle sitt tilsvar til regjeringens 2010-budsjett. Det store temaet var bruken av oljepenger, som både i år og for neste år kommer til å ligge langt over handlingsregelens rom på 4 prosent beregnet realavkastning fra pensjonsfondet.

- Når Sigbjørn Johnsen sier han skal inn igjen på 4 prosentbanen, så skal det holde hardt, sa Kjell Erik Lommerud, og brukte den kommende eldrebølgen som advarsel.

- Vi hadde 15 små årskull med krisebarn på 20/30-tallet. Krakket i 1929 var god prevensjon. Men etter 1945 eksploderte barnekullene igjen, sa han.

Også Rolf Jens Brunstad delte Lommeruds bekymringer.

- Skal du ta inn igjen dette må du bruke mindre enn tidligere eller vente til 2018 for å ligge på 4 prosent. For å komme nedpå igjen trenger vi en skikkelig revisor fra Hamar. Sigbjørn skal få litt å slite med der, sa han.

Ville fått sparken i privat sektor

NHO-presidenten, på sin side, var mest opptatt av at hans medlemsbedrifter på ingen måte har avlyst krisen, men også han kommenterte bruken av oljepenger.

- Vi er alvorlig bekymret for at handlingsregelen er i ferd med å dø ut. Vi håper at Stortinget nå utsetter en del satsningsprosjekter for å komme oss inn igjen på rett spor. Men det er ikke helsvart. Det er en positiv økning på samferdsel. Man vedtok nasjonal transportplan i år, men allerede året etter, i 2010, ligger man bak. I en privat bedrift ville ledelsen fått sparken hvis man lå så langt bak på et prosjekt etter et år. Det er tre punkter hvor man kunne gjort det bedre: Avskrivningssatsene (NHO ønsker å beholde 30 prosent for maskiner), formueskatt (NHO ønsker å skjerme næringskapital/arbeidende kapital) og biodiesel (NHO er mot forslag om gjeninnføring av avgift i 2010), sa Rieber.

Schjerva forsvarte det ekspansive budsjettet, men også han la vekt på at det er viktig å beholde handlingsregelen.

- Hvorfor stimulerer vi ikke mer enn vi gjør? To grunner: For det første, hensynet til de konkurranseutsatte næringene. Hensynet til disse gjør at vi må holde igjen på pengebruken. Det andre er de langsiktige hensynene. Vi må legge oss tilbake på 4 prosentbanen for handlingsregelen. Det er det eneste moralsk riktige at vi ikke bruker av formuen til fremtidige generasjoner, men kun tar av avkastningen. Det er det eneste generasjonssolidariske. Vi trenger hver eneste krone for å finansiere de forpliktelsene som kommer.


Kjell Erik Lommerud
- Det første man bør gjøre er å få kontroll på den enorme veksten i offentlige støtteutbetalinger (trygdeordninger utenom alderspensjon), foreslo UiB-professor Kjell Erik Lommerud.
Foto: Knut André Karlstad
Paul-Chr. Rieber
- Jeg skal være skriket fra jungelen - virkelighetens verden, sa NHO-president Paul-Chr. Rieber da han entret podiet i Dag Cowards auditorium.
Foto: Knut André Karlstad

Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive