Usunn sparing

- Lån er ikke sparing, advarer finansprofessor Thore Johnsen. Mange nordmenn har lånt penger for å investere i strukturerte spareprodukter. Slik har de tapt store beløp, og nå mobiliserer Forbrukerrådet for at bankene skal betale tilbake det kundene har investert.

03.09.2008 - Jens Frølich Holte

Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole har utarbeidet en rapport til Bankklagenemnden der han har sett nærmere på to av DnBNORs spareprodukter. I følge professoren er disse bedre enn mye annet som har vært på markedet.

- Dette var enkle og oversiktlige produkter som fulgte kjente indekser, forklarer Johnsen.

De to produktene ble solgt til investorer i år 2000 og var som nevnt relativt enkle og oversiktlige. I årene etter dette tok imidlertid utviklingen en vending til det verre. Stadig mer kompliserte og uoversiktlige produkter ble solgt til småsparere.

- Det ble vanlig å selge rene "veddemålsprodukter" med høye kostnader og kort løpetid. Det er ikke en god form for sparing. Det er heller Lotto, advarer Johnsen.

En velgjerning

Selv om det i vår ble forbudt å markedsføre de mest kompliserte spareproduktene, ønsker Johnsen å tegne et nyansert bilde av strukturerte produkter.

- Egentlig er slike produkter en velgjerning. De kan spisses slik at de passer akkurat dine behov. For en vanlig familie kan slike produkter være fornuftig, påpeker Johnsen.

Dyrt med lån

I prospektene har disse spareproduktene en positiv forventet avkastning. Dette kan fort endre seg hvis du låner penger til å kjøpe produktet. Banken som gir deg lånet tar seg godt betalt for dette. Resultatet kan bli at spareproduktet får negativ forventet avkastning på grunn av lånefinansieringen - kunden må forvente å tape penger på investeringen.

Johnsen mener at toppledelsen i ulike banker og finansinstitusjoner ville satt en stopper for dette tidligere dersom de hadde hatt vært klar over konsekvensene av slik lånefinansiering.

- Det må da finnes grenser for griskhet. Renommérisikoen blir enorm, sier Johnsen.

Finansielle nybegynnere

Nordmenn flest har ikke lang erfaring med å treffe finansielle beslutninger. I naboland som Tyskland og Sverige har småsparerne lenge vært aktive investorer og over tid lært seg å ta mer informerte beslutninger. Noe av forklaringen på at Norge henger etter, er at de norske finansmarkedene lenge var strengt regulert. Ikke før på slutten av 80-tallet ble det slutt på rasjonering av utlån. Sparing i fond er også et relativt nytt fenomen i Norge.

Norge er et av de landene i Europa der flest velger flytende rente på boliglån. Johnsen mener nordmenns forkjærlighet for flytende rente er et dårlig tegn.

- Vi binder jo ikke renten før den står i null! Det er grunn til å tro at norske småinvestorer er nokså skjødesløse, konkluderer Johnsen.

ADVARER. Professor Thore Johnsen advarer uerfarne norske småsparere mot kompliserte og uoversiktelige produkter.

Foto: Helge Skodvin