Disputas: Økonomisk ulikhet

Ingvild Almås skal torsdag 26. juni disputere for doktorgraden ved NHH med avhandlingen Essays on Economic Inequality.

23.06.2008 - Red.

Internasjonal ulikhet

Den første artikkelen i avhandlingen omhandler inntektssammenligninger mellom land. I debatten rundt internasjonal ulikhet får veldig ulike resultater fra bruk av ulike metoder. For eksempel er det slik at hvis en baserer sammenligninger på såkalte valutakursbaserte mål, vil en konkludere at ulikheten mellom land har økt de siste tiårene, mens hvis en bruker de såkalte kjøpekraftsjusterende målene, vil en konkludere med at ulikhetene mellom land har sunket.

Det valutakursbaserte målet

De valutakursbaserte målene bruker valutakursen til å gjøre inntekter sammenlignbare. For eksempel kan en ta gjennomsnittsinntekten i Kina, omregne dette til amerikanske dollar ved å bruke den gjeldende valutakursen og så sammenligne med gjennomsnittsinntekten i USA. Problemet med denne metoden er at en ikke tar hensyn til at priser på konsumvarer er ulike i USA og i Kina og at dette målet dermed ikke er et direkte mål på forskjellen i kjøpekraft mellom en gjennomsnittlig kineser og en gjennomsnittlig amerikaner.

Det kjøpekraftsjusterende målet

Det kjøpekraftsjusterende målet på den annen side, forsøker å justere for ulikhet i priser. Til tross for at alle vil være enige om at dette er en god idé, viser den første artikkelen i avhandlingen at den mest brukte metoden for å framskaffe slike kjøpekraftsjusterende mål, innehar store og systematiske målefeil. Denne metoden overestimerer inntekten til de fattigste landene og dermed vil denne metoden også undervurdere internasjonal ulikhet.

Metode og resultater

Artikkelen bruker budsjettandeler for mat til å identifisere realinntekter. Denne metoden måler realinntekten til å ligge nærmere de valutakursbaserte målene enn den eksisterende kjøpekraftsjusterende metoden. Arbeidet konkluderer dermed med at det kjøpekraftsjusterende målet må forbedres betraktelig før vi kan stole på resultatene fra kjøpekraftsjusterende mål.

Hvor rik er Kina?

For å illustrere hvor store forskjeller det er på disse metodene, kan vi se på sammenligningen Kina / USA. Kina er seks ganger rikere relativt til USA hvis en baserer sammenligningene på den kjøpekraftsjusterende metoden enn hvis en bruker valutakursbaserte metoder. Den første artikkelen finner en inntekt for Kina som ligger mye tettere opp til det valutakursbaserte målet enn det kjøpekraftsjusterende målet.

Avhandlingen inneholder totalt tre artikler. De to siste omhandler ulikhet versus urettferdighet, i Norge 1986-2005, og i Tyskland versus USA.

Almås har grunnfag i utviklingsstudier fra Høyskolen i Oslo og cand.oecon fra Universitetet i Oslo. Hun har vært ansatt som stipendiat ved NHH siden 2003.

Tema for prøveforelesningen er Global Inequality og den foregår fra klokken 9:15 til 10:00 i Karl Borchs auditorium. Disputasen begynner klokken 11:15 samme sted.