Nordic Mining sikrer seg thorium

Einar Hope er styreleder i Energiforum.

Kjernekraft basert på thorium har blitt et hett tema i energidebatten i Norge. I løpet av det siste året har tunge forskningsinstitusjoner, og ikke minst Energiforum, gått sammen for diskutere forskningens rolle i et eventuelt utviklingsarbeid. Samtidig har Nordic Mining ASA sikret seg førsteretten på thorium en rekke steder i Norge.

01.02.2007 - Sigrid Folkestad


Mandag arrangerte Energiforum EF årets første temamøte. Framtidens atomkraft: Er thorium-rike Norge beredt til å delta var utgangspunktet for det tre timer langt møtet.

Enorm ressurs i Norge
Sammen med NHH-professor emeritus Einar Hope hadde fysikkprofessor Jan Vaagen fra Universitetet i Bergen invitert foredragsholdere og debattanter for å diskutere kjernekraft, thorium og Norges rolle i utviklingen av kompetanse og teknologi.

Norge har en av verdens høyeste forekomster av thorium og en regner at thorium på lang sikt har et stort potensial for kommersiell energiproduksjon. Det finnes omtrent tre ganger så mye thorium i verden som uran, og mange mener thorium vil bli viktig i en fortsatt bruk av kjernefysisk kraft.

Professor Jon Samseth deltok på Energiforums temamøte om Norges rolle i utviklingen av thorium kjernekraftverk.

- Vi må passe på at vi ikke mister retten til å utvinne thorium og lage reaktorbrensel. Vi står i dag der vi sto i 1968 når det gjelder olje, med det første oljefunn på Cod-feltet. Norge vet vi har en energiressurs, men vi forstår ikke hva det vil bety for framtiden vår, sier professor Jon Samseth, Høgskolen i Akershus, Kjeller.

- Norge har et internasjonalt ansvar som sitter på større mengder thorium. Vi må finne ut hvem som har kompetanse og opprettholde denne kompetansen. Men dette er ikke noe vi skal gjøre i morgen.

Fått 49 mutingsområder
Men noen har allerede sett muligheten for å sikre seg tilgang til thorium og en mulig "gullgruve" for framtiden. Nordic Mining ASA har nylig fått innvilget 49 mutinger. Det vil si at selskapet, som er et såkalt "over the counter" (OTC)-selskap på Oslo Børs, har rett til å lete etter og har førsteretten på thorium i alle disse mutingsområdene.

Alle mutingene til Nordic Mining er tildelt i november og desember i fjor. De første ble innvilget 14. november 2006, resten ble innvilget 22. desember.

Ifølge Bergvesenet, som er fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralske ressurser, og er en forvaltningsetat direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet, har selskapet rettigheter på thorium i fire forskjellige geografiske områder; i Alta, Hasvik, Levanger og Mosvik. Hvert enkelt mutingsområde som Nordic Mining ASA nå sitter på tilsvarer 250 000 kvadratmeter.

Det er også gitt tillatelse til leting etter thorium til andre aktører. Det mest kjente området i Norge er det mye omtalte Fensfeltet på Ulefoss der Øyvind Standeren Pedersen og de nystiftede selskapene Thoriumpower Holding AS og Thorium Norway AS opererer.

Alle personer og selskaper som tilhører EØS-området har fri leterett etter thorium, og gjennom en søknad til Bergvesenet kan en slik muting innvilges for en rimelig penge. Det er ingen begrensing i antallet mutingsområder det kan søkes om.

Kjernekraftverk på en bølge
Vår tids og framtidas fisjonsreaktorer - muligheter for norsk deltaking, var tittelen på professor Samseths innledning på Energiforums møte denne uken.

- Hva skjer rundt oss, spurte Samseth, og ga en oversikt over interessen for kjernekraftverk i en del europeiske land. Finland bygger sin femte reaktor og planlegg den sjette. Storbritannia vil fornye sine reaktorer, Sverige vil ikke avvikle kjernekraften, men oppgraderer dagens reaktorer. Litauen vil erstatte sin reaktor med en ny. Fortum har uttalt at de på sikt vil bygge nye reaktorer i Sverige.

Ferske tall fra IAEA viser at det på verdensbasis er 442 reaktorer i drift (370 TW) i 30 land. Det er 29 kjernekraftverk under bygging. For tiden er det stor satsing i Japan, India og Kina. På toppen av det hele har 28 nye land uttrykt interesse for kjernekraft, sa Samseth.

- Norge bør gå inn i en internasjonal diskusjon om forskning og utvikling av thorium-kjernekraftteknologi. Vi må kartlegge ressursene og være med i forskningen rundt thoriumteknologi.

Få på bordet
Professor Jan Vaagen fra UiB, som ledet Energiforums møte, ønsker å få samlet norsk kompetanse.
- Vil det vokse fram en større politisk aksept for kjernekraftverk basert på thorium?
- Politikerne må ta imot råd fra fagfolk som ikke har en agenda. De må benytte seg av dem som gir brede råd. Vi har løpende kontakt med departementet, sier Vaagen.

- Hvem skal utrede Norges rolle i utvikling av thorium kjernekraftverk?
- Det må være en bredt sammensatt gruppe. Nå har myndighetene sagt at de vil sette ned et utvalg som skal jobbe med disse spørsmålene. Det minste vi kan gjøre er å sette ned en slik arbeidsgruppe som lager en situasjonsskisse, ser på norsk kompetanse og hvilke typer prosjekter Norge kan være med på.

- Kan vi tillate oss å stå utenfor thorium-debatten, spør Vaagen. Vi må se på vår rolle i dette og få på bordet hva som skjer, mener han.


Sikre seg thorium?

Interessert i thorium?

De mutbare mineralene tilhører staten og reguleres av lov om bergverk av 30. juni 1972 (BVL). Mutbare mineraler er definert som mineraler som inneholder metaller med egenvekt 5 eller høyere. Staten har gjort de mutbare mineralene til gjenstand for fri okkupasjon gjennom det såkalte bergregaliet. Dette innebærer at enhver person eller selskap tilhørende EØS-området, jf. BVL § 2, har fri leterett etter mutbare mineraler. Ved å søke staten ved Bergvesenet vil første finner får førsterett til mineralene. Kilde: Bergvesenet



Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive