- Myndighetene vært passive

- Norge må få en sterkere FoU-satsning i petroleumssektoren, sa en oppgitt konsernsjef Inge K. Hansen i Aker Kværner ASA. Dette la han stor vekt på da han møtte departementsråd Elisabeth Berge på Vårkonferansen ved NHH tirsdag.

24.05.2006 - Sigrid Folkestad (Tekst og foto)

I foredraget "Norske nøtteknekkere i internasjonal konkurranse" presenterte Hansen Aker Kværners industrihistorie, og kom på inn konsernets og Norges utfordringer de neste årene.

Må satse sterkere
- Ingen annen næring har et så stort potensial som petroleumssektoren, det er kun snakk om prioritering. Sammenliknet med andre land har Norge en innovasjonsutfordring, sa Hansen.

Konsernsjef i Hydro, Eivind Reiten, deltok på Vårkonferansen.

Elisabeth Berge, departementsråd i Olje- og energidepartementet, snakket om utfordringer og muligheter for energinasjonen Norge i sin presentasjon. Hun kom tidlig inn på verdens meget høye forbruk av fossilt brensel og dermed det ekstremt høye utslippet av CO2.

- Det er stor vilje til å redusere fossilt brensel som energikilde, men det hjelper så lite. Også i framtiden kommer olje, gass og kull til å være viktige energikilder.

Blir det mørkt i Midt-Norge?
Norge er verdens åttende største oljeprodusent, og den tredje største eksportør. Også på gass ligger Norge på tredjeplass i eksport, med LNG og naturgass, sa hun.

- Energi er en strategisk vare, og Norge må ta vare på sine interesser, samtidig som vi må tenke internasjonalt.

Eva Joly var en aktiv debattant.

I debatten etter de to første innleggene gikk ordstyrer Terje Svabø, daglig leder i Civita, direkte inn på spørsmålet om satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren.

- Har norske politikere vært passive, spurte han konsernsjefen i Aker Kværner.

- Ja, jeg mener det. I Norge gjør vi alt om i barnehageplasser, svarte Hansen.

- Har ikke vi hatt en industripolitikk, spurte møteleder.

- Nei!, sa konsernsjefen.

To foredragsholdere som fikk opp temperaturen: Rögnvaldur Hannesson og Hans W. Steinfeld.

Flere kom med innspill i diskusjonen, og den gikk over til å handle om et svært aktuelt tema; energikrise og Midt-Norge 2007.

- Hva vil myndighetene gjøre når strømmen går i Midt-Norge?

- Vi strever med å få ny energitilførsel. Vi kommer til å håndtere situasjonen, svarte departementsråd Berge.

- Så håpet er det siste som dør?

- Vi vil finne langsiktige løsninger.

- Det blir ingen krise i Midt-Norge, spurte Svabø.

- Jeg tror ikke det kommer til å bli mørkt. Mobile gasskraftverk vil alltid være en løsning, mente Berge.

Det var god stemning etter lunsjen på Vårkonferansen.

Putins masterplan - trenger Norge
"Putins masterplan: Russisk i det nye energiklondyke i nord" var tittelen på Hans-Wilhelm Steinfelds innlegg. Som mangeårig utenrikskommentator i NRK og spesialist på Russland ga han et svært engasjert innblikk i Russlands styring av olje- og gassektoren. Han kom ikke minst inn på landets behov for Norge i drifting av Shtokman-utbyggingingen.

Rögnvaldur Hannesson, professor NHH, fikk ekstra fart i debatten etter sitt innlegg "Olje eller fisk i nord: En innbilt problemstilling?" Han var klokkeklar i talen, og påsto at det utelukkende er en myte at fiskeriene ville tape på oljeutvinning i nord.

- Det er en ikke-sak. De skader som kan oppstå som følge av oljeutslipp er trivielle. Skal vil ofre verdier som måles i milliarder for tap av fisk som måles i millioner - som inntreffer med sannsynlighet som måles i promille!? Ville ikke det være absurd, spurte Hannesson.

- Hvis det verst tenkelige skjer i nordområdene vil tapet for fiskeriene kunne sammenliknes med prisen på en vanlig enebolig, litt over fire millioner kroner, sa professoren.

Usannsynlig sårbarhet
Debatten i etterkant av Hannessons innlegg var spesielt rettet mot hans måte å regne sannsynlighet og risiko, og han møtte kraftig motbør.

- Hva da med de hendelsene som er mer sannsynlige, var det flere i salen som spurte om.

Debatt om ledere og løgnere med Kristijane Cook Bulukin og Arne Selvik.

Arne Selvik, seniorkonsulent i AFF (Administrativt Forskningsfond) holdt foredraget "Omgitt av løgnere?" "Is silence killing your company" er tittelen på en artikkel som fikk Selvik til å studere ansatte og ledere i norske virksomheter. Som en humoristisk innledende kommentar til foredraget snakket Selvik om Dilbert som observerer at toppsjefen fatter en dårlig beslutning.

- Skal vi ikke si det til ham, spør Dilbert sin overordnede.
- Jo, ler denne kynisk, la oss avslutte vår karriere ved å utfordre en beslutning som ikke kommer til å bli endret.
- Det er en strålende idé!

Et karrieredempende råd
Med Dilbert gikk Selvik inn på hvorfor det er så vanskelig å gi ærlige tilbakemeldinger; på grunn av lav grad av tillit, toppledere som ikke liker dårlige nyheter, og noen ganger må budbringeren betale en høy pris for å være ærlig; det kan være karrieredempende, som Selvik sa.

- Toppledere må bruke sine gode hjelpere; ektefelle, voksne barn eller underordnede. De dårlige hjelperne, logo- og visjonsfolk er kanskje de verste, de bør en holde seg unna, mente Selvik.

Kristijane Cook Bulukin, Direktør Forretningsutvikling Amesto, hadde et innlegg om lederlegitimitet.

- Hva er lederlegitimitet og kan denne legitimiteten brukes til noe? Dyktige ledere er ledere som skaper resultater, både økonomiske og andre former for resultater. Men det skaper de ikke alene; ledelse handler om å skape resultater ved hjelp av andre, gjennom andre og i relasjon til andre, sa Bulukin.