Hansens siste korstog
Professor Terje Hansen har nettopp blitt pensjonist etter en lang og begivenhetsrik karriere ved NHH. I dette intervjuet snakker han om sine tidlige studieår, forskning, kampen mot subsidier, HAS, SNF og - ikke minst - om skatt og jakten etter smutthull.
08.05.2005 - James Hosea og Lene Eltvik
Hansen var ferdigutdannet siviløkonom fra NHH i 1963 og begynte å jobbe i bank. Etter halvannet år i Bergens Privatbank lokket forskningen ham tilbake til NHH og en akademisk karriere.
På den tiden var ikke forskningsfokuset særlig sterkt på NHH, men professor Karl Borch utmerket seg som en fremragende forsker.
- Borch var et forbilde for de yngre forskerne ved NHH på den tiden. Han var en internasjonalt anerkjent forsker innenfor sitt fagområde, sier Hansen.
Borch hadde også stor påvirkning på Hansens beslutning om å dra fra NHH til Yale sammen med sin kone, sommeren 1965, for å starte doktorgradsstudier der. Atmosfæren ved Yale var spesiell. Hansen husker tilbake og forteller:
- Det var et veldig prestisjefylt sted å studere. Det ble produsert forskning av meget høy kvalitet, og det var knyttet store forventninger til studentenes innsats og resultater.
En semesteroppgave fra et av Hansens doktorgradskurs ble senere publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet International Economic Review.
Forskning i verdensklasse fra Bergen
Selv om han var veldig fristet til å bli i USA, valgte Hansen å returnere til Bergen etter å ha fullført studiene ved Yale. Han ble utnevnt som førsteamanuensis ved NHH i 1968 og ble professor her i 1972.
Hansen beholdt tilknytningen til Yale som Resarch Fellow ved Cowles Foundation etter at han kom tilbake til Bergen og NHH. Stillingen var ulønnet, men gjorde det mulig for Hansen å fortsette å jobbe sammen med noen av verdens fremste forskere innen økonomi.
Hansen samarbeidet blant annet med sin tidligere veileder professor Herbert Scarf. Dette samarbeidet munnet ut i boken "The Computation of Economic Equilibria", som de i 1973 fikk Lanchester-prisen for.
INFORMS beskrev boken som "the first comprehensive treatment of an idea, currently under intense development, which permits the constructive computation of approximate fixed points of continuous mappings"
Legger grunnlaget for neste generasjon forskere
Etter å ha blitt sterkt imponert over hvordan utdanning på høyere nivå var organisert i USA, vurderte Hansen mulighetene for å etablere et lignende program på NHH. Jan Mossin og Agnar Sandmo støttet ideen.
Det ble utarbeidet et forslag til et amerikanskinspirert utdanningsprogram på høyere nivå der studentene også ble tildelt veiledere for oppgavedelen av studiet. Forslaget ble godkjent og det som senere ble kjent som høyere avdelingsstudium (HAS), ble etablert.
- Det var et helt annet miljø på den tiden. Fagstaben ved Institutt for foretaksøkonomi var, med få unntak, ikke særlig forskningsorienterte, forteller Hansen.
- Det var veldig tøft i etableringsfasen. Jeg ble veldig upopulær blant noen av mine kolleger fordi jeg forsøkte å presse dem til å være veiledere for studenter på høyere nivå.
Verdiskaping for norske bedrifter
Hansen innså at mange av elementene fra hans forskningsarbeid kunne ha praktiske anvendelser i næringslivet. Et av eksemplene på dette er utviklingen av en mediavalgmodell for Lilleborg.
Denne modellen skulle hjelpe bedrifter til å allokere sine reklamekroner mer effektivt mellom ulike medier for å maksimere effekten av reklame.
Lilleborg var så fornøyd med modellen at selskapet brukte den på alle sine produkter i mange år, og mener den bidro sterkt til deres suksess med å slå det verdensledende merket Colgate Palmolive i det norske markedet.
Starten på SAF
Hansens interesse for praktisk anvendelse av forskning, sammen med hans tro på den amerikanske tradisjonen med ekstern finansiering av forskningsprosjekter, gjorde at han så muligheten til å etablere et senter for nettopp anvendt forskning også her.
Sammen med Einar Hope lanserte Hansen ideen om et slikt forskningssenter, og SAF, forgjengeren til SNF, startet opp i 1974.
- Etableringen av SAF var ikke enkel, forteller Hansen når han husker tilbake. Men det er fantastisk å se hva SNF har blitt til
Korstog mot subsidier
Et SAF-prosjekt i 1975, med Industridepartementet som oppdragsgiver, som skulle ta for seg strukturen i sildeindustrien ble veldig kontroversielt. Anbefalingen fra forskerne var å redusere fiskeflåten betraktelig og å legge ned et stort antall foredlingsanlegg. Den politiske stormen ble enorm.
- Industrien var så imot anbefalingene i rapporten at jeg ble nærmest en hatfigur for dem, sier Hansen. Men fem år senere møtte jeg en av våre skarpeste kritikere og han sa: "Du hadde nok rett når alt kommer til alt."
- Dette var egentlig første gangen forskere fra NHH var involvert i en debatt om kontroversielle næringspolitiske problemstillinger. Det gjorde at SAF virkelig ble lagt merke til.
Det anvendte forskningsarbeidet brakte Hansen i nær kontakt med næringer som nøt godt av offentlige støtteordninger, med de store subsidiene det brakte med seg for noen næringer på denne tiden.
Forhatt av industrien
Særlig gjaldt dette kraft til kraftkrevende industri. Hansen engasjerte seg sterkt, sammen med Lars Mathiesen, dagens prorektor, i offentlig debatt mot disse subsidiene. Deres detaljerte analyser gjorde at hver gang de ble konfrontert av ledere i aluminiums- eller annen kraftkrevende industri, i media generelt og i direktesendte TV-debatter, kunne de underbygge argumentene sine med solide data.
- Det er interessant hvordan situasjonen har endret seg siden debattene sent på 1970-tallet, sier Hansen. I 1980 følte jeg meg forhatt av industrien, men de siste ti årene har klimaet endret seg mye. Jeg har de senere år samarbeidet nært med noen av de større bedriftene innen kraftkrevende industri, om nettopp energispørsmål, fortsetter Hansen.
- Det er nå generelt akseptert at kraftprisene skal være markedsbestemte og ikke fastsatt etter forhandlinger med myndighetene.
På jakt etter smutthull
Den vellykkede praktiske anvendelsen av mediavalgmodellen førte til et nytt problem for Hansen. Han begynte å tjene penger på anvendelse av modellen og skatten på denne ekstrainntekten steg til hele 75 prosent.
Hansen ble dermed interessert i det norske skattesystemet, noe som førte ham over til hans nåværende forskningsfelt, skatt og personlig økonomi.
Læreboken "Personlig økonomi", skrevet sammen med Knut Boye, ble en stor suksess.
På cruise med kona
- I Personlig Økonomi behandlet vi blant annet smutthullene i det norske skattesystemet. Kompliserte skatteproblemstillinger ble illustrert med lett forståelige eksempler.
Et eksempel fra den første utgaven av "Personlig Økonomi", som kom i 1982, viser hvordan en skattebetaler kunne spare så mye skatt på å et spesielt smutthull i distriktsskatteloven at han fikk råd til et cruise i Kariben med kona, fortsetter Hansen.
- Vi kalte dette eksempelet "På cruise med kona". Det ble sitert i 300 norske aviser like etter at boken kom ut og ble et viktig bidrag til bokens suksess.
Hansens arbeid med skattesystemet gjorde at han ble involvert både som rådgiver for stortingets finanskomité og for Finansdepartementet. Han ble også oppsøkt av enkeltpersoner som mente de ble spesielt urettferdig behandlet i det norske skattesystemet.
Et trist eksempel
Et spesielt trist eksempel var en familie med et barn som på grunn av en sykehustabbe under fødselen hadde sterke handikap. Barnet hadde fått en betydelig pengesum i erstatning for å sikre god livskvalitet gjennom oppveksten og videre inn i voksenlivet.
Familien hadde investert erstatningen i obligasjoner. Uheldigvis ble renteinntektene på obligasjonene beskattet som inntekt og formue på foreldrenes hånd. Med de skattesatser som gjaldt på begynnelsen av 1980-tallet ble renteinntektene beskattet med 75 prosent.
I tillegg kom formueskatt på formuesverdien av obligasjonene. Etter at skatten var betalt var det nesten ingenting igjen av inntekten på obligasjonene, som jo skulle gjøre livet lettere for barnet. På tross av at beskatningen var åpenbart urimelig, mente både Finansdepartementet og ligningsmyndighetene at det ikke var noe man kunne gjøre.
Kjente ikke skatteloven
Hansen kontaktet en rekke skatteeksperter som alle støttet Finansdepartementets og ligningsmyndighetenes konklusjon. Til slutt nevnte han saken for kollega Arthur Brudvik, en fremragende skatteekspert ved NHH. Brudvik oppdaget ved tilfeldighet en lite kjent fortolkning av de aktuelle bestemmelsene i skatteloven som innebar en mye gunstigere skattelegging av barnets renteinntekter. Så sluttresultatet ble ikke så verst likevel.
- Det var utrolig, sier Hansen. Verken Finansdepartementet eller ligningsmyndighetene kjente skatteloven! Denne situasjonen viser hvor urettferdig et komplisert skattesystem kan være for skattytere som ikke har ressurser til å sjekke ut spesielle tolkninger av skattelovene, konkluderer han.
Det siste korstoget
Etter en lang og innholdsrik karriere vil Hansen nå bruke mer av sin tid på å delta i den offentlige debatt innen sine interessefelt.
Paraplyen regner med å høre mye mer fra Terje Hansen i årene som kommer, og ønsker ham lykke til på sitt siste korstog.
Les mer om Terje Hansen
English version
|
