Forskningsmeldingens betydning for NHH
I vår la regjeringen frem den nye forskningsmeldingen og lovet et løft for forskningen. Hvilke konsekvenser får forskningsmeldingen for NHH? Steinar Hesthammer har finlest den 200-sider lange rapporten.
07.06.2005 - Stig Nøra
- Ved første gangs gjennomlesning slår det en at vitenskapelige høyskoler sjelden nevnes eksplisitt, dette får sjelden dramatisk betydning, men når det gjelder spørsmålet om private gaver til forskning, kan det få en betydning, sier prosjektleder Steinar Hesthammer i Direktørens stab, som har skrevet et notat om den nye forskningsmeldingen "Vilje til forskning".
Vitenskapelige høyskoler knapt nevnt
I meldingen heter det at private gaver til forskning på minst 5 millioner kroner skal utløse 25 prosent påslag fra det offentlige. Ifølge meldingen gjelder denne ordningen bare universitetene, Det norske vitenskapsakademi og Norges forskningsråd.
Dette er et eksempel på at utelatelse av vitenskaplige høyskole, bevisst eller ikke, kan være betydningsfullt når det gjelder forskerfinansiering.
Innsats versus resultater
Forskerfinansiering er i det hele tatt viet mye oppmerksomhet i meldingen. Den viktigste forandringen er at man går vekk fra en indikatormodell til en mer resultatbasert modell.
- Den nåværende modellen premierer nemlig ikke bare resultater, men også innsatsfaktorer eller kostnadsbærere. Høyskolen premieres riktignok for sin doktorgradsproduksjon, men vi får også uttelling for antall førstestillinger, som ikke sier noe om vår faktiske vitenskaplige produksjon, sier Hesthammer.
Konkurrerer om felles pott
Derfor har man utviklet et nytt system for å fange inn forskningsresultatene basert på antall publiserte artikler.
I den nye modellen vil alle de statlige og private institusjonene konkurrere om en felles pott for premiering av vitenskaplig publisering - hvor alle blir målt på de samme resultatene og konkurrerer om de samme midlene.
Foruten at den nye modellen vil få økonomiske konsekvenser for NHH, forutsetter Departementet også at institusjonene skal ha interne fordelingsmodeller som viderefører insentivstrukturen i den nasjonale modellen ned til institusjonsnivå.
På dette området har NHH allerede tatt viktige grep, da de i 2002 innførte publikasjonsbonusen.
Forskeren eller instituttet
NHHs interne publikasjonsbonus premierer imidlertid forskeren, ikke instituttet. Men den enkelte forsker kan ikke styre eller påvirke all sin forskningsaktivitet, derfor påpeker Hesthammer at det kan være hensiktsmessig at deler av bonusen tilfaller instituttet over annuum.
- Ved mangelfulle insentiver på instituttnivå kan man risikere at oppmerksomheten i større grad rettes mot undervisning enn forskning - slik tilfellet langt på vei har vært med Kvalitetsreformen, sier Hesthammer.
Stagnasjon ved NHH
Forskerutdanning er også et sentralt område i forskningsmeldingen. Regjeringen ønsker å organisere forskerutdanningen og karriereløpet i universitets- og høyskolesektoren bedre.
En ønsker også å gjøre noe med fagområdene som har spesielle rekrutteringsproblemer. Noe som er en aktuell problemstiling for NHH.
Doktorgradsproduksjonen i Norge hadde en økning på 21 prosent fra 2000 til 2004, men har stagnert ved NHH som produserte færre doktorgrader i 2004 enn i 2000.
Hesthammer skriver i notatet at det er nødvendig med betydelige grep for å styrke gjennomstrømmingen og rekrutteringen til doktorgradsstudiet. Den nye studiestrukturen 3+2+3 som ble introdusert med Kvalitetsreformen har ikke gitt de effektene man hadde håpet på.
- Verken gjennomstrømmingen eller rekrutteringen økte - som man hadde forventet - med omleggingen fra dr.oecon til ph.d, sier Hesthammer.
To organisasjonsmodeller
Regjeringen er også bekymret for den lave gjennomstrømmingen og høye gjennomsnittsalderen ved disputas. Svaret på det er å etablere såkalte forskerskoler i tilknytning til store og stimulerende forskningsmiljøer. To modeller foreslås: flaggskipmodellen og nettverksmodellen.
Flaggskipmodellen skal etableres i velrenommerte miljøer som for eksempel ved Sentre for fremragende forskning (SFF). Nettverksmodellen forbinder ulike miljøer og er særlig velegnet til å skape bedre læringsmiljø for spesialiserte fagområder.
Må revitalisere Det nasjonale forskerakademi
Nettverksmodellen minner om Det nasjonale forskerakademi, som nå er avviklet, hvor NHH var et knutepunkt i et nettverk av institusjoner innenfor det økonomisk-administrative området. En posisjon NHH har tapt.
- Vi må revitalisere Det nasjonale forskerakademi, mener Hesthammer. Dette nettverket var på mange måter en tidlig utgave av en slik nettverkskole som den nye forskningsmeldingen tar til orde for.
-Vi må samarbeid om kurs, studiestruktur. Vi må utnytte våre internasjonale nettverk, lage bilaterale avtaler med utvalgte CEMS-skoler, sier han.
Prioriterte områder
Regjeringen har tatt av mål av seg at Norge skal bli en ledende forskningsnasjon innen ny teknologi, kunnskap og kompetanse. Stortingsmeldingen skisserer internasjonalisering, grunnforskning og nyskaping som tre gjennomgående prioriteringer frem mot 2010. I hvilken grad berører disse prioriteringene NHH?
- Umiddelbart kan det se ut som om de tematiske prioriteringene i Forskningsmeldingen bare i begrenset grad berører NHH, men det er ikke riktig, sier Hesthammer og peker både på fiskeri, energi og nyskaping og innovasjon - alle områder hvor NHH har betydelig forskning og kompetanse.
|
