Disputas: Offentlige tjenester i Norge 1830-1865

Elisabeth Bjørsvik disputerer for doktorgraden ved NHH lørdag 29. januar med avhandlingen Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper.

25.01.2005 - Afsoun Sabzian

I avhandlingen etablerer Elisabeth Bjørsvik årlige tall for den samlede produksjonen av offentlige tjenester i Norge 1830-1865. Denne produksjonen utgjør også sektorens bidrag til bruttonasjonalproduktet.

Statistisk sentralbyrås tall starter først i 1865, slik at arbeidet omfatter offentlige tjenesters kvantitative betydning i en periode som tidligere ikke har vært undersøkt.

Resultatene inngår direkte i et større forskningsarbeid om etablering av historisk nasjonalregnskap for Norge 1830-1865. Det norske prosjektet har en nordisk forankring med mål om blant annet samordnende nordiske historiske nasjonalregnskaper.

Med offentlige tjenester menes i denne sammenheng statskirken, militærvesenet, undervisning, helse- og sosialtjenester og administrasjon. Tjenestene er delt inn i forhold til statlig, amtskommunalt og kommunalt nivå, slik at det er mulig å studere tjenesteutviklingen innen og mellom de administrative nivåer.

I tillegg er det etablert egne serier for landdistrikt og byer, som uttrykker dualismen i 1800-tallets samfunnsstruktur. Bakgrunnen for en slik detaljert inndeling, er blant annet behovet for å vite mer om gjennomslagskraften for det kommunale selvstyret.

Undersøkelsen bekrefter i stor grad tradisjonell oppfatning om at det kommunale selvstyret ikke ledet til grunnleggende endringer i det kommunale initiativ.

Undersøkelsen viser også at perioden er kjennetegnet med trekk fra både det før-industrielle samfunn og det industrielle samfunn. Et eksempel på dette er at tjeneste- og embetsmennenes inntekter kom inn i form av ulike varer, avgifter og gebyrer betalt direkte av befolkningen, samt over offentlige budsjetter.

Videre vises at Næringsgruppen Offentlig forvaltning utgjorde knapt tre prosent av bruttonasjonalproduktet i 1865, og næringsgruppens andel av den samlede økonomien var større tidligere i perioden.

I tillegg til å sette resultatene i en nasjonalregnskapsramme gir analysen av lønnsforhold og lønnssystemer i offentlig virksomhet viktig kunnskap om moderniseringsprosessen i Norge på 1800-tallet.

Hovedveileder har vært Ola Honningdal Grytten.

Elisabeth Bjørsvik er utdannet cand. philol. fra Universitetet i Bergen, og har høyere avdelings studium, kursdelen, fra Norges Handelshøyskole. Hun har vært stipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi, og er fra 1. februar 2005 ansatt som historiker ved Norsk vasskraft og industristadmuseum.

Elisabeth Bjørsvik disputerer for doktorgraden ved NHH lørdag 29. januar.