Søkelys på veiledning
Veiledning, det nye masterstudiet og forholdet mellom studenter og bedrifter sto sentralt da PVS arrangerte Pedagogisk dag i går.
03.11.2004 - Stig Nøra
- Veiledning er noe av det mest private av all undervisning. Derfor er det viktig å reflektere over egen veiledning, sa professor Olga Dysthe som er tilknyttet Program for læringsforskning ved Universitetet i Bergen.
Hun mente også at det er institusjonenes ansvar å avprivatisere veiledningen og å skolere veiledere.
Dysthe presenterte også tre ulike veiledningsmodeller på bakgrunn av en undersøkelse blant studenter og veiledere.
Den første kalte hun undervisningsmodellen som er en videreføring av den asymmetriske lærer-elev relasjonen, i en slik modell blir tilbakemelding på skriftlige arbeider både gitt og oppfattet som retting.
En partnerskapsmodell, derimot, legger vekt på at student og veileder opptrer som samarbeidspartnere med felles ansvar og gjensidige forpliktelser.
Den tredje modellen betegnet hun som læringsmodellen. Her lærer studenten gjennom å observere "mesteren".
Ulike faser
- En veiledningsprosess omfatter alle aspekter av disse tre modellene, men en av dem er ofte dominerende. Det er også ulike faser i en veiledningsprosess hvor en av modellene kan være mer fremtredende, sa Dysthe og viste til sin egen veiledningserfaring.
- I min egen veiledning er det faser hvor jeg er ekstremt undervisningsorientert selv om jeg i hovedsak foretrekker en partnerskapsmodell.
Hun la stor vekt på å få studentene til å komme i gang med skrivingen så fort som mulig.
- Ingenting tydeliggjør uklare punkt i prosjektet som forsøk på skriving. En slik tankeskriving utvikler tankene omkring prosjektet, sa hun.
Kan ikke være lærer
- På Olga Dysthe høres det ut som om målet er at studentene skal bli gode til å skrive. En masteroppgave handler om mye mer enn skriving, sa Kjell Grønhaug da han holdt et innlegg om sine erfaringer med veiledning av NHH-studenter gjennom et langt forskerliv.
- En masteroppgave kan sees på som problemløsing. Problemet er ikke gitt, det må oppdages, og det krever kunnskap.
Grønhaug understreket at en veileder ikke kan være en lærer for studenten.
- En veileder kan bidra til å redusere en usikkerhet som studenten måtte oppleve og "vise vei". Han kan i beste fall virke som en "coach". Og det på en måte som bidrar til en god oppgave innen det planlagte tidsrom. Skal studenten være ferdig til 30.6 så skal - Gud bedre - studenten være ferdig til 30.6, sa Grønhaug som understreket at en måtte sette krav til studentene.
- Men skal veiledningen fungere godt, må begge ha nytte og glede av veiledningen. Både student og veileder må tenke "what's in it for me", sa Grønhaug.
Faglig møteplass
Kontakten mellom studenter og bedrifter var også en post på programmet. Førsteamanuensis Kenneth Fjell holdt et kort innlegg om bedriftskontakt før student Bjørnar Ovesen fortalte om sine personlige erfaringer da han skrev siviløkonomoppgave for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.
Torstein Nesheim, seniorforsker ved SNF, presenterte prosjektet Faglig møteplass, hvor ideen er å skape et nettsted som skal være et felles møtested for studenter og bedrifter.
Utgangspunktet for prosjektet er at det nye masterstudiet skal ha en bedre metodisk skolering, og at oppgaven har et større potensial både i forskningssammenheng og for bedrifter og andre interessenter.
- Studentene har behov for data, kilder for problemstillinger, ideer og bedriftstilgang mens bedrifter har problemer de ønsker analysert. Faglig møteplass kan være et mellomledd som kan bidra til å realisere noe av dette potensialet, sa han.
Nesheim la til at fremtiden til prosjektet fortsatt er uklar. Faglig møteplass er opprettet på it's learning og skal iverksettes av studieadministrasjonen, men nettsiden er per i dag uten innhold.
Etterlyste ansvar
Flere av studentene i salen etterlyste at noen tok ansvar for prosjektet. Det ble påpekt at det er viktig å klargjøre for bedriftene hva NHH-studentene kan tilby og at det er en helhetlig plan bak dette.
Studiesjef Jorun Gunnerud sa at Faglig møteplass både er nyttig og nødvendig, men at det må tilføres ressurser hvis nettstedet skal drives av studieadministrasjonen.
Styrerepresentant Jan I. Haaland la til at det ikke var avsatt ressurser ennå, men at ansvaret vil bli plassert når det eventuelt vedtas å avsette ressurser til prosjektet.
Men han slo fast at det til syvende og sist er studentene som må være ansvarlig for kontakten med bedriftene.
- En webside er sikkert et bra tiltak, men det er først og fremst studentenes eget initiativ som er det sentrale, sa Haaland.
|
