Vårkonferanse med friske perspektiver

Våren var på plass da sentrale aktører i politikk og næringsliv ankom NHH i går for å delta på årets Vårkonferanse. En fullsatt sal og et stort pressekorps fikk blant annet høre Olav Fjell snakke om statlig eierskap, korrupsjon og pressens rolle - og et flammende innlegg fra Thorbjørn Jagland om EU.

26.05.2004 - Stig Nøra (tekst) og Knut Strand (foto)

- Den norske staten er en utmerket eier. Staten aksepterer likebehandling av aksjonærer på en helt annen måte enn jeg har sett ute i verden, sa Olav Fjell. Han mente det ikke er et spørsmål om staten skal være en stor eier, men hvordan?

Fjell snakket også om det norske bedriftsdemokratiet som mange utenlandske ledere i norske bedrifter blir frustrert over. De er usikre på hvordan beslutningen fattes, og hvem som bestemmer til slutt. Er det lederne eller er det fagforeningene?
- Jeg har tro på dette systemet. Men ansvaret ligger hos ledelsen, derfor må også beslutningene tas av ledelsen, sa Fjell.

Fjell etterlyste også en større offentlig debatt om korrupsjon: Hva er legitim betaling og hva er ikke-legitim betaling? Han mente vi skygget unna vanskelige etiske dilemma.

Når det gjaldt den norske samfunnsmodellen mente Fjell at den hadde mange sterke sider. - Men vi er gode nok til å fordele godene, nå må vi stimulere til skapning av verdier. Stimuler til handling - og vis toleranse for feilskjær, sa Fjell.

Pressens rolle
Fjell benyttet også anledningen til å si noe om pressens rolle i et åpent og gjennomsiktig samfunn. Er det verre her enn andre steder, spurte Fjell. Har vi for mange aviser i forhold til mengden av nyheter?

- Det kokes mye suppe på altfor få spiker i dette landet og det samlede presset blir voldsomt for den som skal stå i pressen søkelys. Allikevel kan det ikke være tvil om at det er bedre med en aktiv presse. Det er bra for gjennomsiktigheten, det er bra for åpenheten, sa Fjell.

Han var også kritisk til flokkmentaliteten som råder i norsk presse.
- Jeg stiller et spørsmålstegn ved uavhengigheten. Det har slått meg at det handler mye mer om intensitet mellom avisene og TV-stasjonene, enn om vinklingen. Hvorfor kjører alle i samme retningen? I pausen flokket pressen seg om Olav Fjell.

Hopp på verdenstoget!
Neste foredragsholder, Jan Reinås, var kritisk til norsk næringspolitikk, og anbefalte medlemskap i EU snarest.
- Diskusjonen om medlemskap i EU er en særnorsk affære, andre nasjoner har lagt det bak seg og ser fremover, sa Reinås.

Han mente at Norge måtte lære av andre land - hvor verdiene skapes før de fordeles. Videre hevdet Reinås at Norge må gjøre det attraktivt for investorer og selskaper å ha hjemmebase i Norge, man må også akseptere større forskjeller så lenge de gjenspeiler verdiskapningen. Han oppfordret ledere i næringsliv, politikk, byråkrati og organisasjoner til å ta ansvar for å tilpasse Norge til verden utenfor.

- Verden går videre. Enten kan vi debattere hva som er rett eller galt i forhold til verden der ute, eller vi kan hoppe på verdenstoget og justere ting underveis, sa Reinås.

EU er nødvendig
Thorbjørn Jagland, leder for Stortingets utenrikskomité, holdt et flammende innlegg for norsk EU-medlemskap. Han tok for seg de utenriks- og sikkerhetspolitiske sidene ved det nye EU som nå tar form, og konsekvensene det vil få for Norge.

Han pekte på de store sikkerhetsproblemene som truer fred og stabilitet i Europa, og viste til Balkan og Kosovo som i følge Jagland ikke produserer stort annet enn kriminalitet.

- Europa tar nå ansvar for sitt eget kontinent. I den nye avtalen med Nato får EU en garantert adgang til alliansens ressurser for å gjennomføre krisehåndteringsaksjoner. Vi er et fullverdig medlem av NATO, men vi har altså ingen innflytelse på EUs bruk av våre militærressurser. Og dette kaller man selvråderett.

Jagland var også kritisk til USA. Der EU konsekvent er knyttet til folkeretten, FN og internasjonale avtaler, kjører USA sitt eget løp.
- Med sin enorme militære og økonomiske slagkraft føler USA at de kan operere alene. Vi har et USA som tror de kan være et FN alene, sa Jagland.

EØS viktig for Norge
Etter Thorbjørn Jaglands engasjerte innlegg gikk Karen Helene Midelfart, professorstipendiat ved NHH, mer analytisk og akademisk til verks. Hun så på konsekvensene av Norges selvvalgte isolasjon til EU. Hva koster det og hvem betaler regningen?

EØS-avtalen betyr veldig mye for Norge, men lite for EU. 76 prosent av Norges eksport går til EU, og 70 prosent av Norges import kommer fra EU. Midelfart slo fast at å stå utenfor gir gevinster for norske bønder. Støtten til norske bønder er 70 prosent høyere enn i EU, og der norsk jordbruksstøtte øker, synker den i EU.

«Utenforskapet» betyr imidlertid tap av vekst innenfor fiskerisektoren, høyere matvarepriser enn i noe annet EU-land, en stor og ineffektiv næringsmiddelsektor og en markant lavere produktivitet enn i noe annet EU-land.

Å stå utenfor EU bidrar ifølge Midelfart til å fryse dagens næringsstruktur. Det etterlater lite penger til en fornyende næringspolitikk og hindrer press utenfra som kan bidra til strukturomstiling og til økt produktivitet.
- Regningen betales av norske forbrukere og av fremtidige generasjoner, sa Midelfart.

Konkurranse er bra
I den siste seksjonen sto global integrasjon og arbeidsinnvandring på plakaten. Hva blir konsekvensene av EU-utvidelsen?

- Konkurranse er bra. Det gjør oss sterkere, men jeg skjønner det er ubehagelig for de bedriftene som opplever økt konkurranse. Bedrifter fra de nye EU-landene vil få lettere tilgang til norske markeder. Lavere lønnskostnader og andre kostnader vil sette press på det norske kostnadsnivået og produktiviteten, sa kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

- Norge har et behov for arbeidskraft i både offentlige og privat sektor. Dette vil vokse i tiden fremover. I fremtiden vil landene konkurrere om den gode arbeidskraften, sa Solberg. Hun hevdet at det er et større problem at arbeidsplasser flytter ut av landet, enn at det kommer for mange arbeidssøkere hit.

- Vi har ikke opplevd en stor strøm av arbeidssøkende fra Øst-Europa - selv om vi har noen av de mest liberale overgangsordningene, sa Solberg og mente det var viktig at Norge ikke setter unødvendig høye barrierer for arbeidsinnvandring.

Nei til sosial dumping
- Norge er ikke så attraktivt som vi tror. Det er flere barrierer for å komme til Norge, tenk bare på språket vårt. Norsk er et eksotisk språk og en viktig hindring for å komme til Norge, det er lettere å reise til andre EU-land. Vi stiller også høye krav til formal fagutdannelse som hindrer mange.

Da Gerd-Liv Valla måtte melde avbud, stilte nestleder i LO, Roar Flaathen, i stedet.
- Vi ønsker ikke Norge skal bli en arena for sosial dumping. De som skal jobbe her, skal jobbe under norske vilkår. Når utenlandske arbeider kommer her, så skal de bli skikkelig behandlet, sa Flaathen.

- Vi i LO er stort sett fornøyd med Erna og regjeringens overgangsordninger. LO var i utgangspunktet i mot slike overgangsordninger av hensyn til solidaritetstanken. Vårt prinsipp er at det ikke skal spille en rolle om man er norsk eller polakk. Men da alle de andre landene innførte overgangsordninger, var det håpløst for Norge å gjøre noe annet.

Likheten ikke truet
Kalle Moene, professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, holdt et interessant og tankevekkende innlegg om den skandinaviske likhetsmodellen og globaliseringen. Moene mente at arbeidsgiverne og de lavtlønte har vært blant vinnerne i en samfunnsmodell hvor lønnsforskjellene har vært små. Taperne har vært middelklassen. Likhetsmodellen er ifølge Moene ikke truet av økonomisk internasjonalisering, men av et opprør fra middelklassen.

- Kapitalismen har vist seg å være et fleksibelt økonomisk system hvor land med små lønnsforskjeller konkurrerer med land med store lønnsforskjeller på det samme markedet. Det bør vi applaudere, sa Moene.

I debatten som fulgte sa professor Victor D. Norman at det ikke var noen grunn til å tro at Norge vil få en strøm av arbeidssøkende fra de nye EU-landene. Norman viste blant annet til Portugal som ble EU-medlem i 1986. Før medlemskapet var det en stor migrasjon fra Portugal til Nord-Europa. Etter at Portugal ble medlem, flyttet kapitalen til Portugal og folk ble igjen i landet. Erna Solberg var enig og slo fast: - I fremtiden vil Norge slite for å få nok arbeidskraft.

Verdensmester i dobbeltmoral
Til slutt var det duket for Nils Christian Geelmuyden. I en morsom harselas spekket med harde fakta om alt fra norsk våpenindustri til norsk lakseeksport, drev Geelmuyden gjøn med den norske selvgodheten og oppfatningen av oss selv som et etisk høyverdig folkeslag.
- Vi sender moralske veiledere til våre naboland. For eksempel til Knutby, sa Geelmuyden.

Geelmuyden gjorde også narr av våre eksportprodukter: - Våre to store eksportprodukter er en sterkt forurensende, svart væske og en overmedisinert, feilernært laks, sa Geelmuyden om miljølandet Norge som han utropte til regjerende verdensmester i dobbeltmoral.