Språk og kultur som konkurransefaktor

Språk og kulturforståelse er en avgjørende konkurransefaktor for norsk
næringsliv i utlandet, sier en ny rapport fra Europa-programmet.

19.06.2003 - Per Arne Solend

"Språk- og kulturforståelse anerkjennes mer og mer som en viktig del av allmennkompetansen og forutsetning for kommunikasjonsevne i nærområdet
og ute i verden", heter det i rapporten "Ut i verden med bare engelsk? Eller trenger vi flere fremmedspråk?" som Godrun Gaarder har utarbeidet på oppdrag for Europa-programmet og som ble publisert i april i år.

I den seinere tid har norske næringslivsledere fått hard medfart i pressen - for nærmest å begi seg ut i verden som kulturelle analfabeter.
Fra Akersgata blir nordmenn på forretningsreise framstilt som ute av stand til å føre en samtale om annet enn forretninger - og været. En
tilsynelatende avslappet holdning til språk og idé om at skoleengelsk holder langt, ser ut til å være utbredt. Men i kronikker i Aftenposten har utdanningsminister Kristin Clemet tidligere i vår påpekt behovet også for andre fremmedspråk enn
engelsk.

I rapporten fra Europa-programmet er tysk brukt som eksempel, og Ingrid Simonnæs ved institutt for språk bekrefter at språklig og kulturell kompetanse stadig blir viktigere.

- Norge har, utfra sine geo-politiske forutsetninger, særlige interesser å
ivareta overfor omverden. Norsk næringsliv har behov for å kunne kommunisere internasjonalt med sine handelspartnere og med kunnskap om deres nasjonale forhold. Til dette kreves det gode fremmedspråkkunnskaper. Dette da i tillegg til engelsk-kunnskaper, sier Simonnæs. Derfor synes instituttet det er synd at det ettårige studiet i tysk for næringslivet forsvinner, men ser nå framover mot nye utfordringer.

- Innenfor det nye Bachelor-programmet er det således lagt opp til en egen "kultur"-modul i tysk der det fokuseres på samfunnsforhold i et område der ca. 100 millioner har tysk som morsmål. Fremtridsrettet er også tanken om et nettbasert tilbud i NHH-relatert fagspråk som videreutdanningstilbud til personer i norsk næringsliv, sier Simonnæs.

Signalene i rapporten fra Europa-programmet og regjeringens "Tyskland-strategi" (1999) har etter Simonnæs' syn vist at det skulle være all grunn til å satse nettopp på slike tilbud.