Disputas: Styringssystemenes relevans i norske sykehus

Kari Nyland (f. 1966) disputerer 27. juni til doktorgrad ved NHH med avhandlingen "Styringssystemenes relevans i norske sykehus"

24.06.2003 - Afsoun Sabzian

Avhandlingen tar utgangspunkt i en surveystudie av økonomifunksjonen i sykehus, og stiller spørsmålstegn ved om dagens styringssystem er tilpasset de nye styringsmessige utfordringene sykehus nå står overfor. Med dette som utgangspunkt presenteres fire essays som utfra ulike perspektiver diskuterer hvordan moderne styringslitteratur kan bidra til bedre og mer relevant styringsinformasjon i sykehus, og mulige forklaringer til at økonomifunksjonen i sykehus ser ut til å være en lite prioritert oppgave.

Essayet " Produktivitetsbegrepet i sykehus. Dimensjoner og anvendelser" tar utgangspunkt i behovet for produktivitetsmålinger internt i sykehus for å gi informasjon til bruk ved plassering av ansvar for ressursbruken. Ulike dimensjoner knyttet til koblingen mellom utforming, anvendelse og effekter av produktivitetsmål trekkes fram gjennom en beskrivelse av utviklingen av produktivitetsbegrepet i styringslitteraturen. Med dette som grunnlag gis en evaluering av produktivitetsmål i sykehus. Det konkluderes med at produktivitetsmåling i sykehus svekkes av måleproblemer og en begrenset kunnskap om de ulike aktivitetenes kostnadsdrivere.

I essayet "The economics of complexity. Dimensions, effects and funding" diskuteres hvordan ulike dimensjoner av kompleksitet (dybde- og breddedimensjonen) kan være kostnadsdrivende innenfor sykehus, hvordan disse kan skilles fra andre kostnadsdrivere, og hvordan kompleksitetsdimensjonene kan håndteres i et kostnadsbasert finansieringssystem.

I essayet "Fra legenes ståsted. Indikerer økt enhetskostnad økt slakk i utnyttelsen av legeressursene ved norske sykehus" utforskes legeressursens kostnadsdrivere gjennom en casestudie i en kirurgisk avdeling. Studien gir eksempler på kompleksitetsdimensjonenes praktiske utforming, og viser at økningen i enhetskostnad er drevet av en økning i både dybde- og breddekompleksitet. Også institusjonelle forhold som endring i legenes holdninger og endringer i lover og regler som regulerer legenes arbeidstid, oppfattes som betydelige kostnadsdrivere. Selve målet for enhetskostnad kritiseres fordi produktmålet ikke fanger opp legenes totale produksjon og er en dårlig indikator på legeressursens arbeidsbyrde. Det konkluderes med at økningen i enhetskostnad ikke nødvendigvis er en indikasjon på økt slakk i utnyttelsen av legeressursen.

Essayet " The control gap. The role of budgets, accounting information and (non) decisions in hospitals" studerer den faktiske bruken av styringsdata i et sykehus. På bakgrunn av intervjuer med ledere på alle nivåer i hierarkiet, konkluderes det med at det generelt eksisterer en løs kobling mellom budsjettinformasjon og beslutningstaking. I essayet diskuteres hvordan ulike ansvarsforhold på klinisk og administrativt nivå kan forklare dette. Studien indikerer at dette kan være en forklaring til at budsjettinformasjon er lite etterspurt på klinisk nivå i sykehus.

I den avsluttende diskusjonen "Hvordan øke relevansen av styringssystem i sykehus?" oppsummeres avhandlingens teoretiske og empiriske bidrag.
_____________________________________________________________________
Kari Nyland er utdannet siviløkonom og har Høyere Avdelingsstudium fra NHH. Hun har jobbet som forsker på SINTEF UNIMED i 1993-2003, og er når forskningssjef der.