Disputas : Lakseoppdrett

Sigbjørn Tveterås (f.1972) disputerer for doktorgraden ved NHH 13. juni med avhandlingen "Value Chains for Primary Goods : From Wild to Farmed Fish".

10.06.2003 - Lisbeth Heilund

Hovedtema for Sigbjørn Tveterås sin avhandling er problemstillinger knyttet til verdikjeden for oppdrettslaks. Det er særlig fokus på fiskemelprisen som en viktig kostnadskomponent i fôr til laks og annen oppdrettsfisk. Cirka en tredel av verdens fiskerifangster går med til produksjon av fiskemel. I løpet av de siste tjue årene er den globale oppdrettsnæringen av fisk og skalldyr blitt den største forbrukeren av marine proteiner, og den raske økningen i fiskemelforbruket har gitt bekymring i oppdrettsnæringen for knappere tilgang på fiskemel.

I økonomisk forstand vil knapphet reflekteres gjennom stigende fiskemelpriser, hvilket betyr økte kostnader for norsk lakseoppdrett. De ulike studiene gir et relativt nyansert bilde på spørsmålet om knapphet av marine proteiner. En av studiene tar for seg om der er noen sammenheng mellom veksten i akvakultur og industrifiskeriene som forsyner fiskemelindustrien med råstoff. Dersom fiskemelprisen blir bestemt av soyamelprisen, som er en alternativ protein kilde til dyre- og fiskefôr, så reflekterer det at akvakultur ikke har noen videre innvirkning på dette markedet; i motsatt tilfelle vil vi forvente en stigende fiskemelpris relativt til soyamelpris. Fra undersøkelsene fremkommer det en sterk binding mellom prisene på fiskemel og soyamel på lang sikt. Dette tyder på at knapphet ikke er et videre problem.

Dette bilde må likevel modifiseres ettersom oppdrettsnæringen sitt økende forbruk av fiskemel fortrenger grise- og fjørfesektorene sitt forbruk av marine proteiner. En av artiklene er en etterspørselstudie av fiskemel i ulike land med og uten lakseoppdrett. Studien viser at land med lakseoppdrett har mer uelastisk etterspørsel enn de uten; lakseoppdrettere har m.a.o. høyere betalingsvillighet enn grise- og fjørfeprodusenter. Dette tegner et bilde der knapphet fort kan bli en realitet med videre vekst av akvakultur, dersom fôringsteknologien forblir avhengig av marine råvarer.

I Tveterås sin avhandling vises at veksten av lakseoppdrettsnæringen kan ha hatt positive konsekvenser for næringens miljøpraksis. Dette skyldes at industriveksten kan redusere forurensing ved å øke teknologiske innovasjoner for innsatsfaktorer rettet mot miljøproblemer. Dette øker muligheten for å bytte ut gammel teknologi med ny og mer miljøvennlig teknologi, og gir derfor økt mulighet til adressere miljøproblemer internt i næringen. Veksten av lakseoppdrettsnæringen er en som kjennetegnes av reduserte miljøproblemer, ikke bare relativt, men også i absolutte forstand.

Sigbjørn Tveterås er cand.polit fra Universitetet i Bergen. Han jobbet som forskningsassistent ved SNF i 2000, og er nå ansatt ved Høgskolen i Stavanger.