Kritisk til samstemt kor

- Er virkelig meningene i akademia så samstemte som den offentlige debatt kan tyde på? Det er et studium verdt alene, sa Kristin Clemet under høringsmøtet på Høyskolen i Bergen på tirsdag. Clemet ønsket nye stemmer og andre standpunkter velkommen i debatten om Ryssdalutvalgets innstilling.

19.12.2003 - Stig Nøra

Ministeren ankom Høyskolen i Bergen med et kobbel av byråkrater til det første av i alt fire regionale høringsmøter om Ryssdalutvalgets innstilling, de andre møtene blir avholdt i Tromsø, Trondheim og Oslo i løpet av januar 2004. Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker en bred debatt om innstillingen og arrangerer derfor høringsmøter i tillegg til den ordinære høringsrunden.

- Dette er en viktig debatt. En debatt vi ønsker å lytte til, for å lære noe. Vi er et helt omreisende sirkus som sitter her på første rad og noterer, sa utdanningsminister Kristin Clemet foran nærmere 150 representanter fra høyere utdanningsinstitusjoner på Sør- og Vestlandet.

Ministeren la ellers vekt på at utdanningssektoren står foran store utfordringer de nærmeste årene. I kjølvannet av Bologna-prosessen og internasjonaliseringen av høyere utdanning, vil det bli økt konkurranse om studentene.

Striden om tilknytningsform
- Dagens situasjon er uklar. Det er viktig å lage en "brannmur" mellom politikk og akademia, en brannmur som sikrer institusjonenes faglige og økonomiske selvstendighet og beskytter dem mot politisk overstyring, sa Camilla Brautaset som representerte flertallet i Ryssdalutvalget.

- Omgjøringen av utdanningsinstitusjonene til selveide stiftelser eller Statlige Høyere Utdanningsinstitusjoner (SHU) som det heter i innstillingen, vil gjøre sektoren mer handlekraftig og gi en reel selvstendighet. Dette er viktig hvis sektoren skal være troverdige samarbeidspartnere i en internasjonal sammenheng, mente Brautaset og understreket at uenigheten dreier seg om hvordan - ikke om - man skal være tilknyttet staten.

Universitetsdirektøren i Tromsø, Arne Benjaminsen, som representerte mindretallet i Ryssdalutvalget, pekte på at institusjonene aldri får mer frihet enn hva staten gir i penger. Mindretallet ønsker å videreføre dagens forvaltningsmodell og lovfeste institusjonens faglige frihet.

- Flertallet betrakter staten som en trussel mot faglig autonomi. Vi ser på staten som en garantist for den faglige autonomien, sa Benjaminsen, og mente at sektoren trenger en robust eier, en eier som tar hensyn til de lange linjene. En eier som tar vare på regionale utdanningstilbud og som sørger for at kapasiteten på viktige utdanningstilbud opprettholdes og ikke tilpasses kortsiktige hensyn - selv om søknadsmassen skulle gå ned i perioder.

Det andre store stridsspørsmålet, om organiseringen av styret og ledelse, ble også presentert av de to utvalgsmedlemmene. - Dagens spaltede modell er uheldig og på vikende front, sa Camilla Brautaset. Flertallets forslag til styremodell vil ifølge Brautaset skape et dynamisk styre og bidra til nødvendig innsyn i styringsprosessen.

- Flertallets forslag er et brudd med et viktig universitetsdemokratisk ideal som har lange tradisjoner, sa Benjaminsen og trakk frem innføringen og gjennomføringen av Kvalitetsreformen som gode eksempler på dynamisk styring og strategisk ledelse i dagens ordning.

Nok en reform
I debatten som fulgte gikk konfliktlinjene i hovedsak mellom de statlige og private utdanningsinstitusjonene.

- Vi ønsker å fremstå som et like sterkt alternativ, ikke bare å være et supplement til de offentlige utdanningsinstitusjonene, slik mindretallet ønsker, sa Gunnhild Hagasæther, prorektor ved Norsk lærerakademi. Benjaminsen bekreftet at mindretallet fortsatt betrakter privat utdanning som et supplement til de statlige utdanningsinstitusjonene.

Flertallsinnstillingens mål om å øke samfunnets innsyn i styringsprosessen ved institusjonene, ble av flere avfeid som et ikke-eksisterende problem. - Innsyn er ikke et problem. Vi har åpne styremøter, og det er få steder det er mer innsyn i beslutningsprosessene enn ved våre institusjoner, sa rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen.

Det ble også reist spørsmålstegn ved tidspunktet for den foreslåtte reformen, nå som hele sektoren er travelt opptatt med å gjennomføre en annen reform - nemlig Kvalitetsreformen.

Kirsti Koch Christensen var imidlertid krystallklar: - Ingen blir glad for gaver de ikke ønsker. Dette dreier seg ikke om en reformvegring, det er en motstand mot noe vi mener er et brudd med kontinuiteten i norsk akademia, mot akademias historie og kultur.