Populær veileder

Hele 20 studenter har professor Kurt Jörnsten veiledet frem til doktorgrad. Under immatrikuleringen mandag ble han hedret for sin innsats.

23.08.2002 - Anette W. Petersen

- Det er ingen andre som er i nærheten av å ha veiledet så mange doktorander. Derfor valgte vi å markere hans innsats spesielt, sier prorektor Lars Mathiesen.

Prorektor mener det ser ut som om Jörnsten tiltrekker seg studenter.
- Han er en veldig dyktig veileder, forteller Mette Bjørndal, som ble veiledet av Jörnsten da hun tok doktorgrad i 2000. Hun er nå førsteamanuensis ved Institutt for foretak.

Kurt Jörnsten har sin bakgrunn fra Tekniska Høgskulan i Linköping, hvor han tok sin doktorgrad og avslutningsvis hadde et professorat i Optimeringsteori. Stillingen som forskningsleder på Christian Michelsen Institutt (CMI) lokket ham til Bergen i 1985. Jörnsten ble samtidig tilknyttet NHH som professor II, og i 1988 begynte han i full stilling som professor på Institutt for foretaksøkonomi. For ham er veiledning en viktig drivkraft.
- Uten veiledningen ville jeg nok ikke blitt værende i bransjen. Det å se unge mennesker vokse er noe av det som stimulerer meg mest.

Professoren har utviklet seg til å bli en "altmuligmann" innenfor økonomiske teorier, noe som også gjenspeiler seg i spennvidden på emnene til hans doktorander.
- Jeg liker å lære, og med den basisen jeg har i optimeringsteori er det relativt enkelt å sette seg inn i andre emner.

Gir studentene utfordringer
Mette Bjørndal beskriver Jörnsten som flink til å koble ulike fagområder og til å se ting fra flere ulike sider. Men hun sier også at han setter krav til sine studenter.
- Jeg hater en situasjon hvor det ikke kreves at det skal ytes noe, avslører Jörnsten. Utfordringer er det studentene kan forvente fra ham.

Forholdet mellom en doktorand og Jörnsten starter som oftest med å gjøre et felles arbeid. Innledningsvis kan hans ideer og arbeid utgjøre 90 prosent, men etter hvert blir det gjerne omvendt.
- Det å få publisert sin første artikkel gjør at doktoranden kan bli en del av fellesskapet, er Jörnstens begrunnelse.

Forholdet mellom veileder og doktorand er ifølge Jörnsten preget av "mutual benefit". Ideer han selv ikke har anledning til å undersøke kan han gi til doktorander, og ved å ha doktorander presses han til å stadig oppdatere seg.
- Jeg vet at om jeg tar inn en doktorand kan denne personen bli bedre enn meg på dette området. Det er noe man må kunne akseptere. Tilfredsstillelsen det gir å se en doktorand, gir en vissheten om at man har lykkes, sier den populære veilederen.